Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, på den dagen og sa:

Lovpris Herren for at Israels folk ble hevnet, da folket villig ofret seg selv.

Hør, dere konger; lytt, dere fyrster! Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.

Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, og himlene dryppet, skyene lot vann falle.

Fjellene smeltet for Herrens åsyn, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt.

På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier.

Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.

De valgte nye guder; da var det krig ved portene. Var det et skjold eller et spyd å se blant Israels førti tusen?

Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren!

Tal, dere som rir på hvite esler, dere som sitter til doms, og dere som vandrer langs veien.

Fra lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der skal de prise Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferdighet mot Israels landsbyboere. Da gikk Herrens folk ned til portene.

Våkn opp, våkn opp, Debora; våkn opp, våkn opp, bryt ut i sang! Reis deg, Barak, og før dine fanger bort, Abinoams sønn.

Da fikk den som var igjen, herredømme over de edle blant folket. Herren ga meg herredømme over de mektige.

Fra Efraim kom de som hadde rot mot Amalek, etter deg, Benjamin, med dine folk; fra Makir kom førerne ned, og fra Sebulon de som fører skriverstaven.

Fyrstene i Isaskar var med Debora; Isaskar var trofast mot Barak, de skyndte seg ned til dalen. For delingene i Ruben var det store overveielser av hjertet.

Hvorfor satt du blant sauefjøsene for å høre flokkens piping? For delingene i Ruben var det store søk i hjertet.

Gilead ble på den andre siden av Jordan, og Dan hvorfor dro han i skip? Asjer bodde ved havkysten, og ble værende ved sine bukter.

Sebulon var et folk som satte livet på spill til døden, også Naftali, på markenes høyder.

Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; de fikk ingen vinning av sølv.

De kjempet fra himlene; stjernene i sine baner kjempet mot Sisera.

Kisons elv skylte dem bort, den urgamle elven, elven Kison. Gå på, min sjel, med styrke.

Da ble hesteskoene knust av de framskridende stappene, de framskridende trampene av deres mektige.

Forbann Meroz, sa Herrens engel; forbann dens innbyggere sårt, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp mot de mektige.

Velsignet blant kvinner skal Jael være, Hebers kenittenes hustru; velsignet skal hun være blant kvinnene i teltet.

Han ba om vann, og hun ga ham melk; i en høytidsskål serverte hun smør.

Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, og sin høyre hånd etter arbeiderens hammer; med hammeren slo hun Sisera, knuste hans hode, smadret og gjennomboret hans tinninger.

Ved hennes føtter sank han ned, falt, lå; ved hennes føtter sank han ned, falt; der hvor han sank ned, der falt han død.

Siseras mor kikket ut gjennom vinduet og klaget gjennom gitterverket: "Hvorfor drøyer hans vogn så lenge? Hvorfor lar hans vognhjul vente på seg?"

Hennes vise adelskvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv:

"Har de ikke funnet og delt byttet; til hver mann en kvinnekropp eller to; til Sisera et bytte av fargerike klær, et bytte av fargerike, broderte klær, fargerike broderier som er egnet for dem som bærer byttet om halsen?"

Slik skal alle dine fiender gå til grunne, Herre, men de som elsker ham skal bli som solen når den går frem i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.