Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Leiren til midianittene lå nord for dem, ved More-åsen i dalen.

Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.

La derfor folket få høre dette budskapet: Alle som er redde og fryktsomme, kan vende tilbake. Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.

Og Herren sa til Gideon: "Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå, skal ikke gå.

Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: "Alle som slikker av vannet med tungen som en hund, skal du sette for seg selv, og slik også de som bøyer seg ned på knærne for å drikke.

Antallet av dem som slikker ved å føre hånden til munnen, var 300 mann. Resten av folket bøyde seg ned på knærne for å drikke vann.

Og Herren sa til Gideon: "Ved de 300 mennene som slikker, vil jeg frelse dere og gi midianittene i dine hender. La resten av folket dra hver til sitt sted.

Folket tok matforsyninger og sine trompeter i hånden. Han sendte alle de andre israelittene hver til sitt telt, men beholdt de 300 mennene. Midian-leiren lå under ham i dalen.

Samme natt sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har overgitt den i dine hender.

Men hvis du er redd for å gå ned, gå da med din tjener Pura ned til leiren.

Og du skal høre hva de sier. Deretter skal hendene dine styrkes og du kan dra ned til leiren." Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede folkene som var i leiren.

Midianittene, amalekittene og alle østlendingene lå spredt i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd for mengde.

Da Gideon kom, var det en mann som fortalte sin kamerat en drøm. Han sa: "Se, jeg drømte en drøm. En byggbrød-kake rullet inn i midianittenes leir, kom til et telt, slo det ned og snudde det opp ned, så teltet falt.

Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.

Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen, tilba han, vendte tilbake til Israel-leiren og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midian-leiren i deres hånd.

Han delte de 300 mennene i tre grupper, ga dem trompeter og tomme krukker, med fakler inni krukkene.

Og han sa til dem: "Se på meg og gjør det samme. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det jeg gjør.

Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og Gideon!'"

Gideon og de hundre mennene med ham kom til utkanten av leiren i begynnelsen av nattevakten, nettopp da de hadde stilt vaktene. De blåste i trompetene og knuste krukkene som var i deres hender.

De tre gruppene blåste i trompetene, knuste krukkene, holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse med, og de ropte: 'Sverdet for Herren og Gideon!'"

De ble stående hver på sin plass rundt leiren, og hele leiren begynte å løpe, skrike og flykte.

De 300 blåste i trompetene, og Herren satte den enes sverd mot den andre, i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta, til Zererah, like til grensen av Abel-Mehola, ved Tabbat.

Israels menn ble samlet fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.

Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjelland og sa: "Kom ned mot midianittene og ta vannene foran dem, helt til Bet-Bara og Jordan." Alle Efraims menn ble samlet og tok vannene til Bet-Bara og Jordan.

De tok to midianitthøvdinger, Oreb og Seeb. De drepte Oreb ved Orebs klippe og Seeb ved Seebs vinpresse. De forfulgte midianittene og brakte hodene til Oreb og Seeb til Gideon på den andre siden av Jordan.