Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem til sin mors brødre, og talte med dem og med hele slekten i huset til sin mors far.

«Tal nå til ørene til alle mennene i Sikem: Hva er best for dere? At alle Jerubbaals sønner, sytti personer, skal herske over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk også at jeg er deres egen slektning.»

Hans mors brødre talte på hans vegne til alle mennene i Sikem om alt dette, og deres hjerter ble vendt til å følge Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»

De ga ham sytti sølvstykker fra Ba'al-Berits hus, og Abimelek leide med dem tomme og lettsindige menn som fulgte ham.

Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, de sytti sønnene til Jerubbaal, på én stein. Men Jotam, den yngste sønnen til Jerubbaal, var igjen, for han hadde gjemt seg.

Alle mennene i Sikem og hele huset til Millo samlet seg, og de gjorde Abimelek til konge ved eiken ved søylen i Sikem.

Da dette ble fortalt Jotam, gikk han og sto på toppen av fjellet Gerisim, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere!

Trærne gikk ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventre: 'Hersk over oss.'

Men oliventreet sa til dem: 'Skulle jeg forlate min fethet, som gir ære til Gud og mennesker, for å holde meg blant trærne?'

Så sa trærne til fikentreet: 'Kom og hersk over oss.'

Men fikentreet sa til dem: 'Skulle jeg forlate min sødme og min gode frukt for å holde meg blant trærne?'

Da sa trærne til vintreet: 'Kom og hersk over oss.'

Men vintreet sa til dem: 'Skulle jeg forlate min vin, som gleder Gud og mennesker, for å holde meg blant trærne?'

Så sa alle trærne til tornebusken: 'Kom og hersk over oss.'

Tornebusken sa til trærne: 'Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge, og hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.'

Så hvis dere har handlet rett og oppriktig, ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og gitt ham det han fortjener,

for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,

men dere har i dag reist dere mot min fars hus, drept hans sytti sønner på én stein og gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror.

Hvis dere da har handlet rett og oppriktig mot Jerubbaal og hans hus i dag, da gled dere i Abimelek, og la også han glede seg i dere.

Men hvis ikke, la ild komme ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og huset til Millo, og la ild komme ut fra mennene i Sikem og fra huset til Millo og fortære Abimelek.

Jotam flyktet bort i hu og hast, dro til Be'er og ble der for frykt for Abimelek, sin bror.

Abimelek hersket over Israel i tre år.

Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og mennene i Sikem, og mennene i Sikem handlet svikefullt mot Abimelek.

Dette skjedde for at den vold som ble gjort mot Jerubbaals sytti sønner skulle komme over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over mennene i Sikem som hadde hjulpet ham med å drepe hans brødre.

Mennene i Sikem la bakhold for ham på toppen av fjellene, og de ranet alle som passerte dem på veien, og dette ble fortalt til Abimelek.

Gaal, sønn av Ebed, kom med sine brødre og dro til Sikem, og mennene i Sikem satte sin lit til ham.

De dro ut i markene, plukket sine vingårder, tråkket druene og gledet seg, gikk til huset til sin gud, spiste og drakk, og forbannet Abimelek.

Gaal, sønn av Ebed, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og er ikke Sebul hans offiser? Tjen mennene til Hamor, Sikems far. Hvorfor skulle vi tjene ham?»

«Om bare dette folket var under min hånd! Da ville jeg fjerne Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Øk din hær og kom ut.»

Da Sebul, byens hersker, hørte ordene fra Gaal, sønn av Ebed, ble hans sinne vakt.

Han sendte hemmelig bud til Abimelek og sa: «Se, Gaal, sønn av Ebed, og hans brødre er kommet til Sikem, og se, de gjør byen sterk mot deg.

Reis deg nå om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold på marken.

Det skal skje at når solen går opp om morgenen, da skal du stå tidlig opp og angripe byen. Og se, når han og folket som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som det faller deg inn.»

Så stod Abimelek og hele folket som var med ham opp om natten, og de gjorde bakhold mot Sikem fordelt på fire floker.

Gaal, sønn av Ebed, gikk ut og sto ved byporten, og Abimelek og folket som var med ham reiste seg fra bakholdet.

Da Gaal så folket, sa han til Sebul: «Se, det kommer folk ned fra toppen av fjellene.» Men Sebul sa til ham: «Du ser skyggene av fjellene som om de var mennesker.»

Gaal talte igjen og sa: «Se, det kommer folk ned fra midten av landet, og en flokk kommer langs veien nederst i Meonenim.»

Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå ditt mål, som du sa: 'Hvem er Abimelek at vi skulle tjene ham?' Er ikke dette folket du har foraktet? Gå nå ut og kjemp mot dem.»

Så gikk Gaal ut foran mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.

Abimelek jaget ham, og han flyktet for ham, og mange falt og ble såret helt til byporten.

Abimelek ble boende i Arumah. Sebul jaget bort Gaal og hans brødre, så de ikke kunne bli i Sikem.

Dagen etter gikk folket ut på marken, og det ble fortalt Abimelek.

Han tok folket, delte dem i tre flokker og la seg i bakhold på marken. Han så, og se, folket kom ut fra byen. Han reiste seg mot dem og la dem under seg.

Abimelek og flokken som var med ham, hastet fram og stilte seg i byporten, mens de to andre flokkene strømmet over alle som var på markene, og slo dem.

Abimelek kjempet mot byen hele den dagen, tok byen, drepte folket som var der, ødela byen og strødde salt over den.

Da alle mennene i tårnet i Sikem hørte dette, gikk de inn i festningen til huset til guden Ba'al-Berith.

Abimelek fikk vite at alle mennene i tårnet i Sikem hadde samlet seg.

Abimelek dro opp til fjellet Salmon, han og hele folket som var med ham. Abimelek tok en øks i sin hånd, kuttet en gren fra trærne, tok den og la den på skulderen, og sa til folket som var med ham: «Hva dere har sett meg gjøre, gjør det raskt, og gjør som jeg har gjort!»

Så kuttet også alle folket, hver mann sin gren, og fulgte Abimelek, satte grenene mot festningen og satte fyr på den, slik at alle mennene i tårnet i Sikem også døde, omtrent tusen menn og kvinner.

Abimelek dro så til Tebes, slo leir mot Tebes og tok den.

Det var et sterkt tårn inne i byen, og alle mennene og kvinnene, alle byens innbyggere, flyktet dit, stengte seg inne og gikk opp på tårnets tak.

Abimelek kom til tårnet og kjempet mot det; han nærmet seg døren til tårnet for å sette fyr på det med ild.

Men en kvinne kastet en møllestein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.

Han ropte raskt på sin våpenbærende ung mann og sa til ham: «Trekk ditt sverd og drep meg, ellers vil de si om meg: 'En kvinne drepte ham.'» Så stakk hans unge mann ham, og han døde.

Da mennene i Israel så at Abimelek var død, dro de alle hjem til sitt.

Således gjengjeldte Gud Abimeleks ondskap, det han gjorde mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.

Gud gjengjeldte all ondskapen til mennene i Sikem på deres hoder, og forbannelsen til Jotam, Jerubbaals sønn, rammet dem.