Herren talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:

Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i landet jeg gir dere, skal landet holde sabbat for Herren.

Seks år skal du så i marken din, og seks år skal du beskjære vinmarken din og samle inn frukten derfra.

Men i det sjuende år skal landet ha en sabbats hvile, en sabbat for Herren. Du skal verken så i marken din eller beskjære vinmarken din.

Det som vokser av seg selv etter innhøstingen, skal du ikke høste, og druene av den upleide vinrankene skal du ikke samle. Det er et år med hvile for landet.

Sabbatshvilen for landet skal være føde for dere, for deg, din tjener, din tjenestepike, din leietjener og for den fremmede som bor hos deg.

For buskapen din og for dyrene i landet vil all dens avling være mat.

Og du skal telle syv sabbatsår for deg, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsårene blir førtini år.

Da skal du la basunen lyde på den tiende dagen i den sjuende måneden, på forsoningsdagen skal dere få basunen til å lyde over hele deres land.

Og dere skal hellige det femtiende året og kunngjøre frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et jubelår for dere. Da skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom og til sin slekt.

Jubelåret, det femtiende året, skal være hellig for dere. Dere skal ikke så, heller ikke høste det som vokser av seg selv, og dere skal ikke samle druene av den upleide vinrankene.

For det er jubelår, og det skal være hellig for dere. Fra marken skal dere spise av dens avling.

I dette jubelåret skal enhver av dere vende tilbake til sin eiendom.

Og hvis du selger noe til din neste eller kjøper noe av din nestes hånd, skal dere ikke undertrykke hverandre.

Etter antallet av årene etter jubelåret skal du kjøpe fra din neste, og etter antallet av årene med avling skal han selge til deg.

Etter mengden av årene skal du øke prisen, og etter få år skal du redusere prisen, for det er et antall av avlinger han selger til deg.

Dere skal derfor ikke undertrykke hverandre, men frykte deres Gud, for jeg er Herren deres Gud.

Derfor skal dere holde mine forskrifter og bevare mine lover og gjøre dem, så dere kan bo trygt i landet.

Og landet skal gi sin frukt, og dere skal spise deg mette og bo trygt der.

Og hvis dere sier: Hva skal vi spise i det sjuende året? Se, vi skal ikke så, heller ikke samle inn vår avling.

Da vil jeg befale min velsignelse over dere i det sjette året, så det gir avling for tre år.

Og dere skal så det åttende året, men spise av gammel avling inntil det niende året. Inntil dens avling kommer inn, skal du spise av den gamle lagringen.

Landet skal ikke selges for alltid: for landet er mitt; for dere er fremmede og tilreisende med meg.

Og i hele landet av deres eiendom skal dere gi en innløsning for landet.

Hvis din bror blir fattig og selger noe av sin eiendom, kan hans nærmeste slektning komme og løse inn det som ble solgt.

Hvis en mann ikke har noen til å løse det inn, men selv er i stand til å løse det inn,

da skal han telle årene av salget og gi overskuddet til mannen som han solgte det til, så han kan vende tilbake til sin eiendom.

Men hvis han ikke er i stand til å gjenløse det for seg, da skal det som er solgt bli hos den som har kjøpt det inntil jubelåret: og i jubelåret skal det gå ut, og han skal vende tilbake til sin eiendom.

Hvis en mann selger et hus i en by med murer, skal han kunne løse det året etter at det er solgt. Innen ett år skal han kunne gjenløse det.

Men hvis det ikke blir gjenløst innen et helt år, da skal huset som er i murbyen, etableres for alltid for ham som kjøpte det, gjennom hans generasjoner: Det skal ikke gå ut i jubelåret.

Men husene i landsbyene som ikke har murer rundt seg, skal regnes som markene i landet: de kan løses inn, og de skal gå ut i jubelåret.

Likevel skal byene til levittene og husene i deres besittelser alltid kunne løses inn av levittene.

Hvis en mann kjøper av levittene, skal huset som ble solgt og byen til hans besittelse gå ut i jubelåret: for husene i byene til levittene er deres besittelse blant Israels barn.

Men åkeren på forstedene til deres byer skal ikke selges; for det er en evig besittelse for dem.

Og hvis din bror blir fattig og har vanskeligheter hos deg, da skal du hjelpe ham: Ja, selv om han er en fremmed eller midlertidig bosatt, så han kan bo hos deg.

Du skal ikke ta rente eller økning fra ham, men frykte din Gud, så din bror kan bo hos deg.

Du skal ikke gi ham dine penger med renter, eller låne ham din mat for økning.

Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt for å gi dere Kanaans land og være deres Gud.

Hvis din bror ved din side blir fattig og blir solgt til deg, skal du ikke tvinge ham til å tjene som en slave.

Men som en leietjener og som en midlertidig bosatt skal han være hos deg, og han skal tjene deg til jubelåret.

Da skal han forlate deg, både han og hans barn med ham, og vende tilbake til sin egen familie, og til sine fedres besittelse skal han vende tilbake.

For de er mine tjenere, som jeg førte ut av landet Egypt: de skal ikke selges som slaver.

Du skal ikke herske over dem med hardhet; men du skal frykte din Gud.

Dine mannlige og kvinnelige slaver, som du skal ha, skal være fra de folkene som er rundt omkring dere. Fra dem skal dere kjøpe mannlige og kvinnelige slaver.

Også fra barn av fremmede som bor midt blant dere, fra dem skal dere kjøpe, og fra deres familier som er hos dere, som de føder i deres land: de skal være deres eiendom.

Og dere skal ta dem som arv til barna deres etter dere, for å eie som eiendom; de skal være deres slaver for alltid: men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske, en over en annen, med hardhet.

Hvis en fremmed eller en midlertidig bosatt blant dere blir rik, og din bror ved siden av ham blir fattig og selger seg til fremmede eller midlertidige bosatte blant dere, eller til en etterkommer av en fremmeds familie:

Når han er solgt, skal han fortsatt kunne løses; en av hans brødre kan løse ham.

Enten hans onkel eller hans onkels sønn kan løse ham, eller noen nær slekt av ham i hans familie kan løse ham; eller hvis han har midler, kan han løse seg selv.

Og han skal beregne med ham som kjøpte ham fra det året han ble solgt til ham til jubelåret: og prisen for ham skal være i forhold til årene, i henhold til tiden som en leietjener.

Hvis det ennå er mange år igjen, skal han betale tilbake prisen for sin innløsning fra pengene han ble kjøpt for.

Og hvis det er få år igjen til jubelåret, skal han regne med ham, og i forhold til sine år shall betale tilbake prisen for sin innløsning.

Som en årlig leietaker skal han være med ham: Han skal ikke herske over ham med rigor for dine øyne.

Og hvis han ikke er løst i disse årene, da skal han gå ut i jubelåret, både han og hans barn med ham.

For Israels barn er mine tjenere; de er mine tjenere, som jeg førte ut av landet Egypt: Jeg er Herren deres Gud.