Dette er loven for skyldofferet: det er høyhellig.

På det stedet hvor de slakter brennofferet, skal de slakte skyldofferet, og blodet skal kastes rundt omkring alteret.

Og han skal ofre alt dets fett; halestykket og fettet som dekker innvollene,

og begge nyrene og fettet som er på dem, som er ved lenden, og hinnen over leveren, sammen med nyrene, skal han ta bort.

Og presten skal brenne dem på alteret som et ildoffer til Herren: det er et skyldoffer.

Hver mannlig prest skal spise av den: den skal spises på et hellig sted. Den er høyhellig.

Som syndofferet er, slik er skyldofferet: det er en lov for dem. Presten som gjør soning med det, skal få det.

Og presten som bærer frem et brennoffer for noen, skal få skinnet av brennofferet som han har ofret.

Og enhver matoffer som er bakt i ovnen, og alt som er tilberedt i gryte eller panne, skal tilhøre presten som bærer det frem.

Og hver matoffer, blandet med olje, eller tør, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene like mye som den andre.

Dette er loven for fredsofrene som han skal ofre til Herren.

Hvis han ofrer det som et takkeoffer, skal han ofre med takkeofferet usyret brød blandet med olje, usyrede kaker smurt med olje, og fint mel blandet med olje, stekt.

I tillegg til kakene skal han ofre som sitt offer syret brød med takkeofferet av fredsofrene.

Og av det skal han ofre ett av hele offeret som et løfteoffer til Herren; det skal tilhøre presten som sprenger blodet av fredsofrene.

Og kjøttet av fredsofrenes takkeoffer skal spises på samme dag som det blir ofret; han skal ikke la noe av det ligge til morgenen.

Men hvis hans offer er et løfte, eller et frivillig offer, skal det spises på samme dag som han ofrer sitt offer. Og på neste dag kan det som er til overs også spises.

Men resten av kjøttet av offeret på den tredje dag skal brennes med ild.

Og hvis noe av kjøttet av hans fredsoffer blir spist på den tredje dag, da skal det ikke tas imot, og det skal ikke regnes for ham som har ofret det: det skal være en styggedom, og den som spiser av det skal bære sin synd.

Og kjøttet som kommer i berøring med noe urent, skal ikke spises; det skal brennes med ild. Og for kjøttet skal enhver som er ren spise det.

Men den sjel som spiser av kjøttet av fredsofferet, som tilhører Herren, mens han er uren, den sjel skal utryddes fra sitt folk.

Og den sjel som kommer i berøring med noe urent, enten det er urenselighet fra menneske, eller fra urent dyr, eller noe urenset avskyelig, og spiser av kjøttet av fredsofferet som tilhører Herren, den sjel skal utryddes fra sitt folk.

Og Herren talte til Moses og sa:

Si til Israels barn: Dere skal ikke spise noe fett, verken av okse, saue- eller geitefett.

Og fett fra et selvdødt dyr og fett fra et dyr som er revet i hjel, kan brukes til ethvert annet formål, men dere må for enhver pris ikke spise det.

For hver den som spiser fett av dyr, som er ofret som ildoffer til Herren, den sjel som spiser skal utryddes fra sitt folk.

Og dere skal ikke spise noe blod, verken av fugl eller av dyr, i noen av deres boliger.

Hver sjel som spiser noe blod, den sjel skal utryddes fra sitt folk.

Og Herren talte til Moses og sa:

Tal til Israels barn og si: Den som bærer frem fredsofferet sitt til Herren, skal bringe sitt offer til Herren av fredsofrene.

Hans egne hender skal bringe Herrens ildoffer, fettet sammen med brystet, skal han bringe det, slik at brystet bølges som et bølgeoffer for Herrens åsyn.

Og presten skal brenne fettet på alteret, men brystet skal være Arons og hans sønners.

Og det høyre lårstykke skal dere gi til presten som et løfteoffer av deres fredsofre.

Han blant Arons sønner, som ofrer blodet av fredsofrene og fettet, skal ha det høyre låret som sin del.

For bølgebrystet og løftet lårel har jeg tatt fra Israels barn fra fredsofrenes ofre, og har gitt dem til Aron presten og hans sønner som en evig lov fra Israels barn.

Dette er delen av Arons salvning, og av hans sønners salvning, av Herrens ildoffer, på den dag da han presenterte dem for å tjene i Herrens prestetjeneste,

som Herren befalte skulle gis dem fra Israels barn, på den dagen han salvet dem, en evig lov for deres generasjoner.

Dette er loven for brennofferet, matofferet, og syndofferet, og skyldofferet, og innvielser, og feteingen av fredsofrene,

som Herren befalte Moses på Sinai-fjellet, på den dag han befalte Israels barn å bringe sine offergaver til Herren i Sinai-ørkenen.