Herrens ord som kom til Mika fra Moreshet i de dager da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda, det han så om Samaria og Jerusalem.

Hør, alle folk, lytt, jord og alt som er i den: Herren Gud skal være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.

For se, Herren kommer ut fra sitt sted, han kommer ned og trår på jordens høye steder.

Fjellene smelter under ham, og dalene blir kløvd, som voks for ilden, som vann strømmer nedover en skråning.

Alt dette er på grunn av Jakobs overtredelse og Israels hus synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høye steder? Er det ikke Jerusalem?

Derfor vil jeg gjøre Samaria til en ruinhaug på marken, til vingårdsland. Jeg vil velte steinene hennes ned i dalen og avdekke grunnvollene hennes.

Alle hennes utskårne bilder skal knuses, og alle hennes skjøgelønn skal brennes opp i ild. Alle hennes avgudsbilder skal jeg legge øde, for hun samlet dem av skjøgelønn, og til skjøgelønn skal de vende tilbake.

På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.

For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.

Fortell det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt. Rull deg i støvet i Betle'afra.

Gå din vei, du som bor i Safir, i skamfull nakenhet. Den som bor i Sa’anan er ikke gått ut. Klagen i Bet Ha’esel tar fra dere støtten.

Den som bor i Marot pinte seg for godt, men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.

Spenn hestene for vognen, du som bor i Lakis. Der begynte Sions datters synd, for der ble Israels overtredelser funnet.

Derfor skal du gi bryllupsgaver til Moreshet Gat. Akzibs hus skal være en bedrag for Israels konger.

Jeg vil fortsatt bringe en arving til dere, dere som bor i Maresja. Mischabad vil komme til Adullam, Israels ære.

Gjør deg naken, klipp deg skallet for de barn du har kjær. Gjør deg skallet som en ørn, for de er gått bort i fangenskap fra deg.