Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpninger igjen i den - selv om jeg på den tiden ikke hadde satt opp dørene i portene -

sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de planla å skade meg.

Jeg svarte dem med budbærere og sa: Jeg er i ferd med å gjøre et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det og kommer ned til dere?

De sendte samme budskap til meg fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.

Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte for femte gang, med et åpent brev i hånden.

I brevet stod det: Det ryktes blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, for du ønsker å være deres konge, ifølge disse ryktene.

Du har også innsatt profeter til å erklære om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda. Nå vil dette ryktes til kongen, så kom nå, og la oss rådføre oss sammen.

Jeg sendte beskjed til ham og sa: Det er ikke sant noe av det du sier, du finner på dette av ditt eget hjerte.

For de prøvde alle å skremme oss og si: Deres hender vil bli svekket fra arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.

Senere kom jeg til huset til Semaia, sønnen av Delaja, sønnen av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.

Men jeg svarte: Skulle en mann som meg flykte? Og hvem er det, som er som jeg, som skulle gå inn i templet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.

Da forsto jeg at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde fremsagt denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.

Han var altså hyret inn for å skremme meg, slik at jeg skulle gjøre som han sa og dermed synde, så de kunne ha en sak for et ondt rykte og vanære meg.

Gud, husk Tobia og Sanballat for disse handlingene, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å skremme meg.

Så ble muren fullført på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.

Da alle våre fiender hørte dette, og alle folkene omkring oss så det, mistet de sitt mot, for de forsto at dette arbeidet var gjort ved vår Guds hjelp.

I de dagene sendte også Juda-fyrstene mange brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom til dem.

For mange i Juda hadde sverget troskap til ham, fordi han var svigersønn av Sjechanja, sønn av Arah, og hans sønn Johanan hadde tatt datteren til Mesjullam, sønn av Berekja, til ekte.

De talte også godt om ham foran meg og rapporterte mine ord til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.