Da det ble så at muren var bygd, og jeg hadde satt opp dørene, og portvaktene, sangerne og levittene var utnevnt,

gav jeg min bror Hanani og Hananja, som var hersker over borgen, ansvar for Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.

Og jeg sa til dem: La ikke portene i Jerusalem åpnes før solen er blitt varm; mens de fortsatt står på plass, la dem lukke dørene og barrikadere dem. Utnevn vakter av innbyggerne i Jerusalem, hver på sin vakt, og hver og en overfor sitt eget hus.

Nå var byen stor og vid, men folket i den var få, og husene var ikke bygd.

Og min Gud la i mitt hjerte å samle edle menn, myndigheter og folket, for å registrere slektene deres. Og jeg fant en oversikt over dem som først hadde kommet opp, og fant skrevet i den:

Dette er innbyggerne i provinsen som kom opp fra fangenskapet, fra dem som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort, og som kom igjen til Jerusalem og Juda, hver til sin by.

De som kom med Serubabel, Jesjua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilshan, Misperet, Bigvai, Nehum, Baanah. Tallet på mennene av Israels folk var som følger:

Parosj' etterkommere, to tusen ett hundre og syttito.

Sefatjas etterkommere, tre hundre og syttito.

Araks etterkommere, seks hundre og femtito.

Pahats-Moabs etterkommere, av Jesjuas og Joabs etterkommere, to tusen åtte hundre og atten.

Elams etterkommere, ett tusen to hundre og femtifire.

Zattus etterkommere, åtte hundre og førtifem.

Zakkajs etterkommere, sju hundre og seksti.

Binnius etterkommere, seks hundre og førtioåtte.

Bebajs etterkommere, seks hundre og tjuåtte.

Azgads etterkommere, to tusen tre hundre og tjuåto.

Adonikams etterkommere, seks hundre og sekstisju.

Bigvais etterkommere, to tusen og sekstisju.

Adins etterkommere, seks hundre og femtifem.

Aters etterkommere, av Hiskia, nittiåtte.

Hashums etterkommere, tre hundre og tjuåtte.

Bezais etterkommere, tre hundre og tjuåfire.

Harifs etterkommere, ett hundre og tolv.

Gibeons etterkommere, nittiåfem.

Mennene fra Betlehem og Netofa, ett hundre og åttini.

Mennene fra Anatot, ett hundre og tjuåtte.

Mennene fra Bet-Asmavet, førtito.

Mennene fra Kirjat-Jearim, Kefira og Beerot, sju hundre og førtitre.

Mennene fra Rama og Geba, seks hundre og tjuåen.

Mennene fra Mikmas, ett hundre og tjuåto.

Mennene fra Betel og Ai, ett hundre og tjuåtre.

Mennene fra Nebo, førtito.

Elams sønner, ett tusen to hundre femtifire.

Harims etterkommere, tre hundre og tjuå.

Jerikos etterkommere, tre hundre og førtiofem.

Lods, Hadids og Onos etterkommere, sju hundre og tjuåen.

Senaas etterkommere, tre tusen ni hundre og tretti.

Prestene: Jedaiahs etterkommere, av Jesjuas hus, ni hundre og syttitre.

Immers etterkommere, ett tusen femtito.

Pashurs etterkommere, ett tusen to hundre førtisju.

Harims etterkommere, ett tusen sytten.

Levitter: Jesjuas og Kadmiels etterkommere, av Hodevas etterkommere, syttifire.

Sangerne: Asafs etterkommere, ett hundre førtioåtte.

Portvaktene: Shallums, Aters, Talmons, Akkubs, Hatitas og Shobais etterkommere, ett hundre trettioåtte.

Tempel-tjenerne: Zihas, Hasufas, Tabbatots etterkommere,

Keross', Sias, Padons etterkommere,

Lebanas, Hagabas, Shalmays etterkommere,

Hanans, Giddels, Gahars etterkommere,

Reajas, Rezins, Nekodas etterkommere,

Gazzams, Uzzas, Paseahs etterkommere,

Besais, Meunims, Nefusheims etterkommere,

Bakbuks, Hakuphas, Harhurs etterkommere,

Bazlits, Mehidas, Harshas etterkommere,

Barkos', Siseras, Tamahs etterkommere,

Nezias og Hatifas etterkommere.

Etterkommere av Salomos tjenere: Sotais, Sopherets, Peridas etterkommere,

Jaalas, Darkons, Giddels etterkommere,

Sefatjas, Hattils, Pakeret-Hazzebaims og Amons etterkommere.

Alle Netinimene og etterkommerne av Salomos tjenere var tre hundre nittiåto.

Og disse var de som også kom opp fra Tel-Mela, Tel-Harsha, Kerub, Addon og Immer; men de kunne ikke vise sin fars hus eller sitt ættestammetre, om de var av Israel.

Delaiahus, Tobijahus, og Nekodas etterkommere, seks hundre førtito.

Og av prestene: Habajahus, Hakkoz' og Barzillais etterkommere, som hadde tatt en av døtrene til Barzillai, giladitten, til kone, og som ble kalt med deres navn.

Disse lette etter sin slektskrivning blant dem som ble talt med av ætt, men den ble ikke funnet; derfor ble de, som var urene, utelukket fra prestetjenesten.

Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige tingene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.

Hele menigheten sammen var førtito tusen tre hundre og seksti,

foruten deres tjenere og trellinner, av dem var det sju tusen tre hundre og trettisju, og de hadde to hundre førtifem syngende menn og kvinner.

Deres hester var sju hundre og førtiseks; deres muldyr, to hundre førtifem;

deres kameler, fire hundre trettifem; seks tusen sju hundre og tjuå esler.

Noen av slektenes ledere gav til arbeidet. Stattholderen gav til skattetempelet tusen drakmer av gull, femti kar, og fem hundre og tretti prestekjortler.

Og noen av slektenes ledere gav til skattkammeret for arbeidet tjue tusen drakmer av gull, og to tusen to hundre sølvminner.

Det som resten av folket gav, var tjue tusen drakmer av gull, to tusen sølvminner, og sekstisju prestekjortler.