Nå, på den tjuefjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste og i sekkestrie, og de strødde jord på seg.

Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, og de sto og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger.

De sto på sin plass og leste i Herrens, sin Guds lovbok i en fjerdedel av dagen, og i en annen fjerdedel bekjente de sine synder og tilba Herren sin Gud.

Så sto Jeshua, Bani, Kadmiel, Sjevanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani, levittene, opp på en trapp, og ropte med høy røst til Herren sin Gud.

Levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hasabnja, Sjerebja, Hodia, Sjevanja og Petaja sa, «Stå opp og velsign Herren deres Gud fra evighet til evighet; velsignet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all velsignelse og pris.»

Du alene er Herren; du har skapt himmelen, himlenes himmel med all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem. Du gir liv til dem alle, og himmelens hær tilber deg.

Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham.

Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt, og opprettet en pakt med ham for å gi hans ætt landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene, og du oppfylte dine ord, for du er rettferdig.

Du så våre fedres nød i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet.

Du gjorde tegn og under på Farao og på alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de motarbeidet dem med stolthet. Slik har du skapt deg et navn, som det er i dag.

Du delte havet foran dem, slik at de gikk gjennom midt i havet på tørt land, men deres forfølgere kastet du i dypet, som en stein i de mektige vannene.

Du ledet dem om dagen med en skystøtte, og om natten med en ildstøtte for å lyse opp veien de skulle gå.

Du kom ned på Sinaifjellet og talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.

Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem, og ga dem bud, forskrifter og lov gjennom din tjener Moses.

Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.

Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.

De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.

Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser;

I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå.

Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.

I førti år forsørget du dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe. Deres klær ble ikke utslitte, og deres føtter hovnet ikke opp.

Du ga dem kongeriker og folk, og delte dem opp i hjørner. Så arvet de landet til Sihon og landet til kongen i Hesbon, og landet til Og, kongen i Basan.

Du multipliserte deres barn som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme og ta i eie.

Så kom barna inn og tok landet i eie, og du underkastet de som bodde i landet, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, med deres konger og folket i landet, så de kunne gjøre med dem som de selv ønsket.

De tok sterke byer og et fruktbart land, og tok i eie hus fylt med alle gode ting, uthugde brønner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. De åt, ble mette og fete, og nøt din store godhet.

Likevel handlet de ulydig og trosset deg, kastet din lov bak seg og drepte dine profeter som advarte dem for å vende dem tilbake til deg. De forårsaket store provokasjoner.

Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.

Men etter å ha fått fred, gjorde de igjen ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de fikk herredømme over dem. Likevel, når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.

Du advarte dem for å få dem tilbake til din lov. Men de handlet stolte og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine dommer. De trakk skuldrene fra, gjorde nakkene stive og ville ikke høre.

Likevel holdt du ut med dem i mange år og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre, så du overga dem i folkenes hender.

Likevel gjorde du dem ikke helt ut til intet, og forlot dem ikke i din store barmhjertighet, for du er en nådig og barmhjertig Gud.

Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg.

Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har handlet ugudelig.

Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, eller gitt akt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.

De har ikke tjent deg i sitt rike og i din store godhet som du ga dem, og i det vide og fruktbare landet du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.

Se, vi er slaver i dag, og landet som du ga våre fedre til å spise frukten av og dets gode, se, vi er slaver i det.

Det produserer rikelig avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De styrer våre kropper og vårt husdyr som de vil, og vi er i stor nød.