Da kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Zin i den første måneden, og folket bodde i Kadesj. Der døde Mirjam, og hun ble begravet der.

Men det var ikke vann for menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron.

Og folket klandret Moses og sa: «Å, om vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!

Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?

Og hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å føre oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, eller fiken, eller vintre, eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.»

Moses og Aron gikk fra menighetens forsamling til inngangen til sammenkomstens telt, og de falt på ansiktet. Da viste Herrens herlighet seg for dem.

Og Herren talte til Moses og sa:

«Ta staven, og samle menigheten, du og Aron, din bror, og tal til klippen foran deres øyne, så skal den gi vann. Du skal føre vann ut av klippen for dem, så menigheten og deres fe kan drikke.»

Moses tok staven fra Herrens åsyn, som han hadde befalt ham.

Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørske! Må vi få vann ut av denne klippen for dere?»

Så løftet Moses hånden og slo klippen med staven to ganger. Mye vann kom ut, og menigheten drakk, og også deres fe.

Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg til å hellige meg for Israels barns øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»

Dette er Meribas vann, hvor Israels barn trettet med Herren, og han ble helliget blant dem.

Moses sendte bud fra Kadesj til kongen av Edom og sa: «Så sier din bror Israel: Du vet all den nød som har rammet oss.

Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid, og egypterne mishandlet oss og våre fedre.

Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst, og han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, vi er i Kadesj, en by ved utkanten av ditt land.

La oss få reise gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongens vei og ikke bøye av, verken til høyre eller venstre, før vi har passert dine grenser.»

Men Edom svarte ham: «Du får ikke passere gjennom meg, ellers kommer jeg ut mot deg med sverdet.»

Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien. Og hvis vi og vårt fe drikker av ditt vann, skal jeg betale for det. Jeg vil bare, uten å gjøre noe annet, gå gjennom til fots.»

Men han sa: «Du skal ikke gå gjennom.» Og Edom kom ut mot ham med mye folk og med sterk hånd.

Slik nektet Edom å gi Israel passere gjennom hans grenser, så Israel vendte seg bort fra ham.

Israels barn, hele menigheten, dro fra Kadesj og kom til fjellet Hor.

Herren talte til Moses og Aron på fjellet Hor, ved grensen til Edoms land, og sa:

«Aron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.»

«Ta Aron og Eleazar, hans sønn, og før dem opp til fjellet Hor.

Og ta av Aron hans klær, og kle dem på Eleazar, hans sønn. Aron skal samles til sitt folk og dø der.»

Og Moses gjorde som Herren befalte. De gikk opp til fjellet Hor for øynene av hele menigheten.

Moses tok av Aron hans klær, og kledde dem på Eleazar, hans sønn; og Aron døde der på toppen av fjellet. Moses og Eleazar kom ned fra fjellet.

Da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.