Da Arad, kanaanittenes konge, som bodde i sør, hørte at Israel kom på veien til speiderne, kjempet han mot Israel og tok noen av dem til fange.

Og Israel avla et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig gir dette folket i min hånd, vil jeg utslette deres byer fullstendig.

Og Herren lyttet til Israels stemme og overga kanaanittene. De utslettet dem og deres byer, og stedet fikk navnet Horma.

De reiste fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å unngå Edoms land. Folkets sjel ble motløs på grunn av veien.

Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.

Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet folket, slik at mange av Israels folk døde.

Da kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren om at han tar slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.

Og Herren sa til Moses: Lag deg en brennende slange og sett den på en stang. Når noen blir bitt og ser på den, skal han leve.

Moses laget derfor en kobberslange og satte den på en stang. Når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, levde han.

Og Israels barn dro videre og slo leir i Obot.

Deretter reiste de fra Obot og slo leir i Ije-abarim, i ørkenen øst for Moab, mot soloppgangen.

Fra der dro de videre og slo leir i dalen ved Zared.

Fra der dro de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, som er i ørkenen som kommer ut fra amorittenes grenser. For Arnon er Moabs grense mellom dem og amorittene.

Derfor blir det sagt i boken om Herrens kriger, hva han gjorde ved Rødehavet og ved Arnon-elvene,

og dessuten også ved strømmen av bekkene som går ned til Ar, og langs grensen til Moab.

Derfra dro de til Beer, den brønnen Herren hadde sagt til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.

Da sang Israel denne sangen: Vår brønn springer frem, syng til den!

Brønnen ble gravd av fyrster, gravd av folkets edle menn med lovgiveren med sine staver. Fra ørkenen dro de til Mattanah.

Fra Mattanah dro de videre til Nahaliel, og fra Nahaliel dro de til Bamot.

Fra Bamot dro de inn i dalen som er i Moabs land, til toppen av Pisga som ser ut over Jesjimon.

Og Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa:

La meg reise gjennom landet ditt. Vi vil ikke snu inn i åkrene eller vingårdene. Vi vil ikke drikke av vannet i brønnene. Vi vil holde oss til kongens vei til vi har passert dine grenser.

Men Sihon tillot ikke Israel å passere gjennom hans grenser. Så Sihon samlet hele sitt folk og drog ut mot Israel i ørkenen. Han kom til Jahas og kjempet mot Israel.

Men Israel slo ham med sverdklingen og tok hans land i besittelse fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes land. For ammonittenes grense var sterk.

Da tok Israel alle disse byene, og Israel bodde i alle amorittenes byer, i Hesbon og i alle dens landsbyer.

For Hesbon var byen til Sihon, amorittenes konge, som hadde kjempet mot den tidligere moabittiske kongen og tatt all hans land opp til Arnon.

Derfor sier de som taler i ordspråk: Kom til Hesbon, la byen til Sihon bli bygd og grunnlagt:

For en ild har gått ut fra Hesbon, en flamme fra Sihons by. Den har fortært Ar-Moab og de høye steder ved Arnon.

Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kemosj! Han har overgitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre som fanger til Sihon, amorittenes konge.

Vi har slått dem. Hesbon er ødelagt, helt til Dibon. Vi har ødelagt dem helt til Nofah, som når til Medeba.

Slik bosatte Israel seg i amorittenes land.

Og Moses sendte folk for å speide ut Jaeser. De tok dens landsbyer og drev ut amorittene som bodde der.

Så snudde de seg og dro oppover mot Bashan, og Og, konge av Bashan, dro ut mot dem med hele sitt folk til kamp i Edrei.

Men Herren sa til Moses: Frykt ham ikke, for jeg har gitt ham i din hånd, med hele hans folk og hans land. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon.

Så slo de ham, hans sønner og hele hans folk, til det ikke var noen i live igjen. Og de tok hans land i besittelse.