Verse 1
Israels barn la i vei og slo leir i Moabs sletter på den siden av Jordan, ved Jeriko.
Verse 2
Og Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort med amorittene.
Verse 3
Moab var veldig redd for folket, fordi de var mange. Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
Verse 4
Moab sa til de eldste i Midjan: «Nå kommer denne mengden til å slikke opp alt rundt oss som oksen slikker opp gresset på marken.» Balak, Sippors sønn, var da konge over Moab.
Verse 5
Han sendte budbringere til Bileam, Beors sønn, til Petor ved elven i landet til hans folk, for å kalle ham. Han sa: «Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, de dekker jordens overflate og har slått seg ned rett imot meg.»
Verse 6
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Verse 7
De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro av sted med betaling for spådom i hendene, og de kom til Bileam og fortalte ham Balaks ord.
Verse 8
Han sa til dem: «Bli her i natt, og jeg skal gi dere svar siden Herren vil tale til meg.» Da ble Moabs høvdinger hos Bileam.
Verse 9
Gud kom til Bileam og sa: «Hva slags menn er disse som er med deg?»
Verse 10
Bileam sa til Gud: «Balak, Sippors sønn, Moabs konge, har sendt bud til meg og sagt,»
Verse 11
«Se, et folk har kommet ut av Egypt, som dekker jordens overflate. Kom nå og forbann dem for meg, kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem bort.»
Verse 12
Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
Verse 13
Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: «Dra til landet deres, for Herren nekter meg å gå med dere.»
Verse 14
Moabs høvdinger reiste seg, dro tilbake til Balak og sa: «Bileam nekter å komme med oss.»
Verse 15
Balak sendte budbringere igjen, flere og mer ærefulle enn de første.
Verse 16
De kom til Bileam og sa: «Slik sier Balak, Sippors sønn: La ingenting hindre deg fra å komme til meg.»
Verse 17
«For jeg vil ære deg stort og gjøre alt du ber meg om. Kom nå, jeg ber deg, forbann dette folket for meg.»
Verse 18
Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak gir meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke overtrede Herrens, min Guds, ord for å gjøre noe lite eller stort.»
Verse 19
«Bli her også dere i natt, slik at jeg kan få vite hva Herren videre vil si til meg.»
Verse 20
Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: «Dersom mennene kommer for å kalle deg, reis deg og gå med dem, men gjør kun det ordet jeg gir deg.»
Verse 21
Bileam sto opp om morgenen, salte eselen sin og dro med Moabs høvdinger.
Verse 22
Men Guds vrede ble tent fordi han gikk, og Herrens engel stilte seg i veien som en motstander mot ham. Nå red han på eselet sitt, og to av tjenerne hans var med ham.
Verse 23
Eselet så Herrens engel stående i veien med sverd i hånden, og eselet vek til siden og gikk ut på marken. Bileam slo eselet for å lede det tilbake på veien.
Verse 24
Men Herrens engel sto i en smal sti mellom vingårdene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre siden.
Verse 25
Eselet så Herrens engel og presset seg mot veggen og klemte Bileams fot mot veggen. Så slo han det igjen.
Verse 26
Herrens engel gikk videre og sto på et trangt sted hvor det ikke var rom til å vike verken til høyre eller til venstre.
Verse 27
Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Bileams vrede ble tent, og han slo eselet med en stav.
Verse 28
Herren åpnet eselets munn, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort mot deg, siden du har slått meg disse tre gangene?»
Verse 29
Bileam sa til eselet: «Fordi du har gjort narr av meg! Hadde jeg bare hatt et sverd i hånden, ville jeg drept deg nå.»
Verse 30
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke eselet ditt, som du har ridd på fra den dagen du fikk meg til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
Verse 31
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med sverdet trukket. Og han bøyde seg og falt ned på ansiktet.
Verse 32
Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du slått eselet ditt tre ganger? Se, jeg gikk ut for å motstå deg fordi din vei er fordervet for meg.»
Verse 33
Eselet så meg og vek fra meg disse tre gangene. Hadde det ikke vært for at det vek fra meg, ville jeg nå ha drept deg og latt det leve.»
Verse 34
Bileam sa til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto i veien mot meg. Hvis det mishager deg, vil jeg vende tilbake.»
Verse 35
Herrens engel sa til Bileam: «Gå med mennene, men bare si det ordet jeg skal tale til deg.» Så gikk Bileam med Balaks høvdinger.
Verse 36
Da Balak hørte at Bileam kom, dro han ut for å møte ham ved en by i Moabs land, ved grensen til Arnon, som er på grensen av landet.
Verse 37
Balak sa til Bileam: «Har jeg ikke sendt bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg ikke i stand til å gi deg ære?»
Verse 38
Bileam sa til Balak: «Se, jeg er kommet til deg. Men har jeg noen makt til å si noe? Bare det ordet Gud legger i min munn, det skal jeg tale.»
Verse 39
Så dro Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
Verse 40
Balak ofret kveg og småfe og sendte til Bileam og høvdingene som var med ham.
Verse 41
Neste morgen tok Balak Bileam og førte ham opp til Bamot-Baal, hvor han kunne se ytterkanten av folket.