Israels barn av Ruben og Gad hadde en stor mengde buskap. Da de så Jazers land og Gileads land, ble de klar over at det var et område egnet til buskap;

og Gad og Rubens barn kom og talte til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten, og sa:

Atarot, og Dibon, og Jazer, og Nimra, og Hesjbon, og Eleale, og Sebam, og Nebo, og Beon,

landet som Herren slo foran Israels menighet, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap.

De sa videre: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette land bli gitt til dine tjenere som besittelse, og før oss ikke over Jordan.

Men Moses sa til Gad og Rubens barn: Skal deres brødre gå i krig mens dere blir boende her?

Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?

Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se landet.

For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.

Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:

Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det land som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fulgte meg helhjertet,

unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren helhjertet.

Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var fortært.

Nå reiser dere dere opp i deres fedres sted, en krets av syndige mennesker, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel.

For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.

De nærmet seg ham og sa: Vi vil bygge innhegninger her for vår buskap og byer for våre små barn,

men vi selv vil gå bevæpnet foran Israels barn, inntil vi har brakt dem til deres sted. Våre små barn skal bo i de festningsbyene på grunn av innbyggerne i landet.

Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn hver har inntatt sin arv.

Vi vil ikke få arv med dem på den andre siden av Jordan, eller videre, for vår arv har tilfalt oss på denne siden av Jordan, mot øst.

Moses sa til dem: Hvis dere vil gjøre dette, hvis dere vil gå bevæpnet foran Herren til krig,

og alle dere væpnede skal gå over Jordan foran Herren, til hans fiender er drevet bort fra ham,

så skal landet underkues foran Herren, og dere skal vende tilbake og bli uskadd for Herren og for Israel, og dette landet skal bli deres besittelse for Herren.

Men hvis dere ikke gjør dette, står det fast at dere har syndet mot Herren, og deres synd vil bli avslørt for dere.

Bygg byer for deres små barn og innhegninger for deres sauer; gjør det som har kommet ut av deres munn.

Gad og Rubens barn talte til Moses og sa: Dine tjenere vil gjøre som min herre befaler.

Våre små barn, våre koner, vår buskap og alle våre dyr skal være der i Gileads byer.

Men dine tjenere, hver mann bevæpnet for krig, skal dra over for Herrens åsyn til krigen, slik som min herre sier.

Moses befalte Eleasar, presten, Josva, sønn av Nun, og de øverste fedrene i Israels stammer om dem,

og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Rubens barn går over Jordan bevæpnet med dere foran Herrens åsyn, og landet blir underkuet for dere, da skal dere gi dem Gileads land som besittelse.

Men hvis de ikke går over bevæpnet med dere, skal de ha besittelser blant dere i Kanaans land.

Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.

Vi vil gå over bevæpnet for Herrens åsyn til Kanaans land, så vår arv på denne siden av Jordan blir vår.

Moses gav til dem, til Gads barn, til Rubens barn og til den halvdel av Manasses stamme, sønn av Josef, riket til Sihon, amorittenes konge, og riket til Og, kongen av Basan, landet med deres byer på kystene, hele landets byer rundt omkring.

Gads barn bygde Dibon, og Atarot, og Aroer,

og Atrot-Sjofan, Jazer og Jogbeha,

og Bet-Nimra, og Bet-Haran, befestede byer og innhegninger for sauer.

Rubens barn bygde Hesjbon, Eleale og Kirjatim,

og Nebo, og Ba'al-Meon, hvis navn ble forandret, og Sibma. Og de gav nye navn til de byene de bygde.

Makirs barn, Manasses sønn, dro opp til Gilead, og tok det i eie og drev ut amorittene som var der.

Moses gav Gilead til Makir, Manasses sønn, og han bodde der.

Jair, Manasses sønn, dro og tok deres småbyer og kalte dem Havot-Jair.

Nobah dro og tok Kenat og deres landsbyer, og kalte den Nobah etter sitt eget navn.