Og Herren talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko, og sa:

Gi Israelittene befaling om å gi levittene byer til å bo i, fra arven av deres eie; også gi levittene jorder omkring disse byene.

Byene skal være til bolig for dem, og jordene omkring skal være til deres fe og eiendeler og alt deres buskap.

Jordene omkring byene som dere skal gi til levittene, skal strekke seg ut fra bymuren og utover tusen alen rundt omkring.

Og dere skal måle to tusen alen utenfor byen på østsiden, to tusen alen på sørsiden, to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, med byen i midten: dette skal være jordene omkring byene for dem.

Blant byene som dere gir levittene, skal det være seks tilfluktsbyer, som dere skal utpeke for den som dreper med vilje, så han kan flykte dit, og i tillegg skal dere gi dem førtito byer.

Alle byene som dere skal gi til levittene, skal være åtte og førti byer med deres tilhørende jorder.

Og byene som dere gir, skal tas fra Israelittenes eiendom: fra dem som har mye skal dere ta mye, og fra dem som har lite skal dere ta mindre; hver enkelt skal gi av sine byer til levittene etter den arv han har fått.

Og Herren talte til Moses og sa:

Tal til Israelittene og si til dem: Når dere kommer over Jordan inn i Kanaans land,

da skal dere velge ut byer som tilfluktsbyer for dere, hvor en som dreper en annen ved et uhell kan flykte.

Disse byene skal være tilflukt fra en blodhevner, slik at morderen ikke blir drept før han har stått for domstolens dom.

Og av de byene som dere gir, skal seks være tilfluktsbyer.

Dere skal gi tre byer på denne siden av Jordan, og tre byer i Kanaans land: de skal være tilfluktsbyer.

Disse seks byene skal være en fi flukt både for Israelittene og for den fremmede og den som bor midt iblant dem, så enhver som slår ihjel en annen ved et uhell kan flykte dit.

Men hvis noen slår en annen med et jernredskap, så han dør, er han en morder: morderen skal visselig dø.

Og hvis noen slår en annen med en stein som kan forårsake død, og han dør, er han en morder: morderen skal visselig dø.

Eller hvis noen slår en annen med et treverk som kan forårsake død, og han dør, er han en morder: morderen skal visselig dø.

Blodhevneren selv skal slå morderen: når han møter ham, skal han slå ham ned.

Men hvis han av hat dytter en annen eller kaster noe på ham ved bakhold, og han dør,

eller i fiendskap slår ham med hånd så han dør, skal den som slo visselig dø; han er en morder: blodhevneren skal slå morderen når han møter ham.

Men hvis han ved et plutselig utbrudd av sinne dytter uten fiendskap, eller kaster noe på en annen uten bakhold,

eller med en stein som kan forårsake død, uten å se ham, treffer ham, så han dør, og han ikke var hans fiende og ikke ønsket å skade ham,

da skal dommen være mellom den som slo og blodhevneren etter disse bestemmelsene.

Men domstolen skal frikjenne morderen fra blodhevnerens hånd, og domstolen skal bringe ham tilbake til tilfluktsbyen hvor han flyktet, og han skal bo der inntil den høye prest dør, som er salvet med hellig olje.

Men hvis morderen på noe tidspunkt forlater grensen til sin tilfluktsby, hvor han flyktet,

og blodhevneren finner ham utenfor grensen til hans tilfluktsby, og blodhevneren dreper morderen, skal han ikke være skyldig i blod:

Fordi han skulle være i sin tilfluktsby inntil den høye prest dør: men etter den høye prests død skal morderen vende tilbake til sin eiendom.

Dette skal være en rettferdig beslutning for dere gjennom deres generasjoner, i alle deres bosetninger.

Hver den som slår en annen til døde, skal morderen bli dømt til døden ved vitnesbyrdet til vitnene: men et enkelt vitne kan ikke vitne for å få dødstraf over noen.

Og dere skal ikke ta betaling for livet til en morder, som er skyldig og verdig til å dø: for han skal visselig bli henrettet.

Og dere skal heller ikke ta betaling fra den som har flyktet til sin tilfluktsby, for å komme tilbake til eiendommen sin før prestens død.

Dere skal heller ikke forderve landet som dere bor i: for blod forderver landet, og for landet kan det ikke bli sonet for det utgytte blodet, unntatt ved blodet til den som har utgytt det.

Defiler derfor ikke landet som dere bosetter dere i, hvor jeg bor: for jeg, Herren, bor midt blant Israels barn.