Og Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen, i den første måneden av det andre året etter at de var kommet ut av landet Egypt, og sa:

La også Israels barn holde påsken på den fastsatte tiden.

På den fjortende dagen i denne måneden, om kvelden, skal dere holde den på den fastsatte tiden: I henhold til alle dens forskrifter og alle dens seremonier skal dere holde den.

Og Moses talte til Israels barn at de skulle holde påsken.

Og de holdt påsken på den fjortende dagen i den første måneden om kvelden i Sinai-ørkenen: i samsvar med alt det Herren hadde befalt Moses, gjorde Israels barn det slik.

Men det var noen menn som var blitt urene ved berøring av en død kropp, slik at de ikke kunne holde påsken den dagen. De kom frem for Moses og Aron den dagen.

Disse mennene sa til ham: Vi er blitt urene ved berøring av en død kropp. Hvorfor skal vi bli holdt tilbake fra å bære fram en Herrens offergave til hans fastsatte tid blant Israels barn?

Og Moses sa til dem: Vent her, så skal jeg høre hva Herren vil befale angående dere.

Og Herren talte til Moses og sa:

Tal til Israels barn og si: Hvis noen blant dere eller deres etterkommere blir uren på grunn av en død kropp, eller er på en lang reise, skal han likevel holde påsken for Herren.

De skal holde den på den fjortende dagen i den andre måneden om kvelden, og de skal spise den med usyret brød og bitre urter.

De skal ikke la noe av den bli igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noen bein av den: Etter alle forskriftene om påsken skal de holde den.

Men den mannen som er ren og ikke er på reise, men forsømmer å holde påsken, den personen skal utryddes fra sitt folk, fordi han ikke har brakt Herrens offergave til den fastsatte tiden. Den mannen skal bære sin synd.

Og hvis en fremmed oppholder seg hos dere og vil holde påsken for Herren, skal han gjøre det etter forskriften og seremonien for påsken. Dere skal ha én forskrift, både for den fremmede og for den innfødte i landet.

Og på den dagen da tabernaklet ble reist opp, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnemålets telt: og om kvelden var det over tabernaklet som ildens skikkelse, til morgenen.

Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens skikkelse om natten.

Og når skyen ble løftet opp fra tabernaklet, da brøt Israels barn opp: og der skyen ble, der slo Israels barn leir.

Etter Herrens befaling brøt Israels barn opp, og etter Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen hvilte over tabernaklet, forble de i leiren.

Og når skyen ble liggende lenge over tabernaklet i mange dager, overholdt Israels barn Herrens bud og brøt ikke opp.

Noen ganger ble skyen bare noen få dager over tabernaklet; etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.

Og noen ganger var skyen fra kveld til morgen, og når skyen ble løftet opp om morgenen, brøt de opp: være det dag eller natt når skyen ble løftet, så brøt de opp.

Om det var to dager, en måned eller et år at skyen lå over tabernaklet, og forble der, ble Israels barn i leiren og brøt ikke opp: men når skyen ble løftet, brøt de opp.

Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp: de holdt Herrens befaling etter Herrens befaling, gjennom Moses.