Modest og ytre anerkjennelse

Verse 1

Skryt ikke av morgendagen; for du vet ikke hva en dag kan bringe.

Verse 2

La andre rose deg, ikke din egen munn; en fremmed, ikke dine egne lepper.

Tyngden av vrede og sjalusi

Verse 3

En stein er tung, og sanden har vekt; men en dåres vrede er tyngre enn begge.

Verse 4

Vrede er grusom, og sinne er voldsomt; men hvem kan stå foran misunnelse?

Ærlighet i vennskap

Verse 5

Åpen tilrettevisning er bedre enn skjult kjærlighet.

Verse 6

Trofaste er en venns sår; men en fiendes kyss er svikefulle.

Sult og vandrerliv

Verse 7

Den mette sjel forakter en honningkake; men for den sultne sjel er alt bittert søtt.

Verse 8

Som en fugl som flakker fra sitt rede, slik er en mann som flakker fra sitt sted.

Venneskap og nærhet

Verse 9

Salve og røkelse gleder hjertet; slik gjør også vennens sødme ved hjertelig råd.

Verse 10

Forlat ikke din venn og din fars venn; ei heller gå til din brors hus på din nødens dag: for bedre er en nabo som er nær enn en bror langt borte.

Kunnskapens beskyttelse

Verse 11

Min sønn, vær klok og gled mitt hjerte, så jeg kan svare ham som håner meg.

Verse 12

En klok mann ser ulykken og skjuler seg; men de enfoldige går videre og straffes.

Forsiktighet i avtaler og velsignelser

Verse 13

Ta klærne fra den som har gitt sikkerhet for en fremmed, og krev pant for en fremmed kvinne.

Verse 14

Den som velsigner sin venn med høy røst tidlig om morgenen, det skal regnes som en forbannelse for ham.

Urolige hjemlige relasjoner

Verse 15

En stadig drypping på en regnværsdag og en kranglevoren kvinne er like.

Verse 16

Den som skjuler henne skjuler vinden, og hans høyre hånds salve vil avsløre seg.

Gjensidig utvikling i vennskap

Verse 17

Jern kvesser jern; slik kvesser en mann sin venns ansikt.

Belønning gjennom trofasthet

Verse 18

Den som vokter fikentreet, skal spise dets frukt: slik skal den som tjener sin herre, bli hedret.

Sjelenes refleksjon og begjærets umettelighet

Verse 19

Som ansikt svarer til ansikt i vann, slik svarer menneskets hjerte til mennesket.

Verse 20

Dødsriket og undergangen blir aldri mette; slik blir heller aldri menneskets øyne tilfredsstilt.

Prøvelser og permanent dumhet

Verse 21

Som en smelteovn for sølv og en ovn for gull, slik er en mann ved sitt skryt.

Verse 22

Om du maler en dåre som korn med en klubbe i en morter, vil ikke dårskap forlate ham.

Vedlikehold av rikdom og arv

Verse 23

Vær flittig til å kjenne tilstanden til dine flokker, og gi akt på dine buskaper.

Verse 24

For rikdom varer ikke for alltid, og kronen blir den til alle slekter?

Selvforsyning og forsikring

Verse 25

Høyet vises frem, og det unge gresset viser seg, og fjellenes urter samles.

Verse 26

Lammene gir deg klær, og geitene er prisen for marken.

Verse 27

Og du skal ha melk nok fra geitene til din mat, for ditt hus' mat, og for oppholdet for dine tjenestepiker.