Verse 1
Ord av Agur, sønn av Jakeh, profetien: Mannen talte til Itiel, til Itiel og Ucal.
Verse 2
Sannelig, jeg er mer ufornuftig enn noen mann, og har ikke menneskelig forståelse.
Verse 3
Jeg har verken lært visdom eller har kjennskap til det hellige.
Verse 4
Hvem har steget opp til himmelen og kommet ned? Hvem har samlet vinden i sine hender? Hvem har bundet vannene i et klede? Hvem har fastsatt jordens grenser? Hva er hans navn, og hva er hans sønns navn, hvis du vet det?
Verse 5
Guds ord er rene; han er et skjold for dem som setter sin lit til ham.
Verse 6
Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal irettesette deg, og du bli funnet som en løgner.
Verse 7
To ting har jeg bedt deg om; nekt meg dem ikke før jeg dør:
Verse 8
Hold falskhet og løgn borte fra meg; gi meg verken fattigdom eller rikdom, la meg få mitt daglige brød.
Verse 9
For at jeg ikke skal bli mett og fornekte deg og si: 'Hvem er Herren?' eller bli fattig og stjele, og vanære min Guds navn.
Verse 10
Klager ikke en tjener for hans herre, for at han ikke skal forbanne deg, og du bli funnet skyldig.
Verse 11
Det finnes en generasjon som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.
Verse 12
Det finnes en generasjon som er ren i egne øyne, men ikke vaskes fra sin urenhet.
Verse 13
Det finnes en generasjon - hvor stolte er ikke deres øyne! Og deres øyelokk løftes opp.
Verse 14
Det finnes en generasjon med tenner lik sverd, og kjever som kniver, for å fortære de fattige fra jorden og de trengende blant menneskene.
Verse 15
Blodiglen har to døtre, som roper: 'Gi, gi.' Tre ting er ustoppelige, ja, fire sier ikke: 'Det er nok.'
Verse 16
Dødsriket, det ufruktbare morsliv, jorden som aldri blir mettet med vann, og ilden som aldri sier: 'Det er nok.'
Verse 17
Øyet som håner en far og forakter å lyde sin mor, det skal ravnene i dalen plukke ut, og rovfuglens unger skal spise det.
Verse 18
Tre ting er for underfulle for meg, ja, fire forstår jeg ikke:
Verse 19
Ørnens vei på himmelen, slangen på et berg, skips vei midt i havet, og mannens vei med en jomfru.
Verse 20
Slik er veien for en utro kvinne: Hun eter og tørker sin munn og sier: 'Jeg har ikke gjort noe galt.'
Verse 21
Under tre ting ryster jorden, og under fire kan den ikke bære:
Verse 22
Under en tjener som blir konge, og en dåre som mettes med mat,
Verse 23
under en kvinne som er forhatt når hun gifter seg, og en tjenestepike som arver sin frue.
Verse 24
Fire ting på jorden er små, men de er usedvanlig vise:
Verse 25
Maurene er ikke et sterkt folk, men de forbereder sin mat om sommeren;
Verse 26
Grevelingene er ikke mektige folk, men de bygger sine hus i steinene;
Verse 27
Gresshoppene har ingen konge, men de drar ut i flokker;
Verse 28
Edderkoppen griper med hendene, og er i kongens palasser.
Verse 29
Tre ting går godt, ja, fire er praktfulle når de går:
Verse 30
Løven, den sterkeste blant dyrene, som ikke vender seg bort for noe;
Verse 31
Den strømlinjeformede hunden, geitebukken også, og en konge uten noen som reiser seg mot ham.
Verse 32
Hvis du har vært dum i å opphøye deg selv, eller hvis du har tenkt ondt, legg hånden på munnen.
Verse 33
Som å piske melk frembringer smør, og å vri nesen frembringer blod, slik frembringer pressing av vrede strid.