Verse 1
Ord fra kong Lemuel, et budskap som hans mor lærte ham.
Verse 2
Hva, min sønn? Hva, sønn av mitt mage? Og hva, sønn av mine løfter?
Verse 3
Gi ikke din styrke til kvinner, eller dine veier til det som ødelegger konger.
Verse 4
Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin eller for fyrster å drikke sterk drikk.
Verse 5
For at de ikke skal drikke og glemme loven, og forvrenge retten for alle de undertrykte.
Verse 6
Gi sterk drikk til den som er i ferd med å gå til grunne, og vin til dem med tunge hjerter.
Verse 7
La ham drikke og glemme sin fattigdom, og ikke lenger minnes sin nød.
Verse 8
Åpne din munn for den stumme i alles sak som er bestemt til undergang.
Verse 9
Åpne din munn, døm rettferdig, og forsvar den fattiges og trengendes sak.
Verse 10
Hvem kan finne en dyktig kvinne? For hennes verdi er langt over perler.
Verse 11
Hjertet til hennes mann stoler trygt på henne, så han ikke mangler noe fordelaktig.
Verse 12
Hun gjør ham godt og ikke ondt alle hennes livs dager.
Verse 13
Hun søker ull og lin og arbeider med ivrige hender.
Verse 14
Hun er som handelsens skip; fra det fjerne henter hun sin mat.
Verse 15
Hun reiser seg mens det ennå er natt og gir mat til sitt hus og en porsjon til sine tjenestejenter.
Verse 16
Hun vurderer en mark og kjøper den; med frukten av sine hender planter hun en vingård.
Verse 17
Hun omgjorder sine hofter med styrke, og hun styrker sine armer.
Verse 18
Hun merker at hennes handel er god; hennes lampe slukker ikke om natten.
Verse 19
Hun strekker ut hendene etter spinnrocken, og hendene griper tak i trådholderen.
Verse 20
Hun rekker ut sin hånd til den fattige; ja, hun rekker ut sine hender til den trengende.
Verse 21
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus; for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Verse 22
Hun lager seg dekker av vev; hennes klær er av silke og purpur.
Verse 23
Hennes mann er kjent i portene, når han sitter sammen med landets eldste.
Verse 24
Hun lager linplagg og selger dem; og leverer belter til kjøpmannen.
Verse 25
Styrke og ære er hennes klær; hun gleder seg til fremtiden.
Verse 26
Hun åpner munnen med visdom, og på hennes tunge er loven om vennlighet.
Verse 27
Hun ser etter sitt hus' veier, og spiser ikke latskapens brød.
Verse 28
Hennes barn står opp og kaller henne velsignet; hennes mann også, og han priser henne.
Verse 29
Mange døtre har gjort dyktig, men du overgår dem alle.
Verse 30
Skjønnhet er svikefull, og ynde er forgjengelig, men en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Verse 31
Gi henne av frukten av hennes hender, og la hennes verk prise henne i portene.