Verse 1
Velsign Herren, min sjel. Herre, min Gud, du er veldig stor; du er kledd med ære og majestet.
Verse 2
Du dekker deg med lys som med en kledning; du spenner ut himmelen som et teppe.
Verse 3
Han legger bjelkene til sine kamre på vannene; han gjør skyene til sin vogn; han vandrer på vindens vinger.
Verse 4
Han gjør sine engler til ånder, sine tjenere til en flammende ild.
Verse 5
Han la jordens grunnvoller, så den aldri skal rokkes.
Verse 6
Han dekket den med dypet som med et klede; vannene sto over fjellene.
Verse 7
For din irettesettelse flyktet de; ved lyden av din torden hastet de bort.
Verse 8
De steg opp over fjellene, sank ned i dalene, til det sted du grunnla for dem.
Verse 9
Du satte en grense som de ikke kan overskride, så de ikke vender tilbake for å dekke jorden.
Verse 10
Han sender kilder til dalene, de renner blant fjellene.
Verse 11
De gir drikke til hvert dyr på marken; villdyrene slukker sin tørst.
Verse 12
Ved dem får himmelens fugler sitt hjem, de synger blant grenene.
Verse 13
Han vanner fjellene fra sine kamre, jorden mettes av dine gjerningers frukt.
Verse 14
Han lar gresset gro for buskapen og urten til menneskets tjeneste, for å frembringe mat fra jorden.
Verse 15
Og vin som gleder menneskets hjerte, olje til å gjøre ansiktet lyst og brød som styrker menneskets hjerte.
Verse 16
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han plantet.
Verse 17
Der bygger fuglene sine reir; storken har høye trær som sitt hjem.
Verse 18
De høye fjellene er tilflukt for ville geiter, klippene for hyraxene.
Verse 19
Han ordnet månen for tidene; solen vet sitt nedgangssted.
Verse 20
Du gjør mørket, og det blir natt; da kryper alle skogens dyr fram.
Verse 21
De unge løvene brøler etter bytte, og søker sitt måltid fra Gud.
Verse 22
Solen står opp, de trekker seg tilbake, og legger seg i sine huler.
Verse 23
Mennesket går ut til sitt arbeid og sin gjerning til kvelden.
Verse 24
Herre, hvor mange er dine gjerninger! Med visdom har du gjort dem alle; jorden er full av dine rikdommer.
Verse 25
Slik er det store og vide havet, der det er utallige kryp, både små og store skapninger.
Verse 26
Der går skipene, der er leviatan som du skapte til å leke der.
Verse 27
Alle venter på deg for at du skal gi dem deres mat i rett tid.
Verse 28
Det du gir dem, samler de opp; du åpner din hånd, og de mettes med godhet.
Verse 29
Du skjuler ditt ansikt, de blir redde; du tar bort deres ånd, de dør, og vender tilbake til sitt støv.
Verse 30
Du sender ut din Ånd, de blir skapt; og du fornyer jordens overflate.
Verse 31
Herrens herlighet skal bestå for evig; Herren gleder seg over sine gjerninger.
Verse 32
Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
Verse 33
Jeg vil synge for Herren hele mitt liv; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
Verse 34
La min meditasjon over ham være søt; jeg vil glede meg i Herren.
Verse 35
La synderne bli utryddet fra jorden og de ugudelige ikke finnes mer. Velsign Herren, min sjel. Lovsyng Herren.