Verse 1
Takk Herren, påkall hans navn; la folkene få vite om hans gjerninger.
Verse 2
Syng for ham, syng lovsanger; fortell om alle hans underfulle gjerninger.
Verse 3
Ros dere i hans hellige navn; la dem som søker Herren, glede seg i hjertet.
Verse 4
Søk Herren, og hans styrke; søk hans ansikt for alltid.
Verse 5
Husk hans vidunderlige gjerninger som han har gjort; hans undere og dommene fra hans munn.
Verse 6
Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
Verse 7
Han er Herren vår Gud; hans dommer er over hele jorden.
Verse 8
Han har husket sin pakt for alltid, ordet som han fastsatte til tusen generasjoner.
Verse 9
Den pakten som han inngikk med Abraham, og hans ed til Isak.
Verse 10
Og bekreftet det samme til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt.
Verse 11
Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres tildelte arv.
Verse 12
Da de ennå var få i antall, bare noen få, fremmede der.
Verse 13
Og vandret fra ett folk til et annet, fra ett rike til et annet folk.
Verse 14
Han tillot ingen å skade dem; for deres skyld refset han konger.
Verse 15
Han sa: Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt.
Verse 16
Dessuten kalte han fram en hungersnød over landet; han brøt hele brødstaven.
Verse 17
Han sendte en mann foran dem, Josef, som ble solgt til slave.
Verse 18
Hans føtter ble plaget med lenker; han ble lagt i jern.
Verse 19
Inntil det tidspunkt hans ord kom, prøvde Herrens ord ham.
Verse 20
Kongen sendte og løslot ham; folkets hersker satte ham fri.
Verse 21
Han gjorde ham til herre over sitt hus, og hersker over hele sin eiendom.
Verse 22
Å binde hans fyrster etter egen vilje; og lære hans eldste visdom.
Verse 23
Også Israel kom til Egypt; og Jakob bodde i Hams land.
Verse 24
Og han økte sitt folk sterkt; og gjorde dem sterkere enn deres fiender.
Verse 25
Han vendte deres hjerte til å hate sitt folk, til å behandle hans tjenere med list.
Verse 26
Han sendte Moses, sin tjener; og Aron, som han hadde utvalgt.
Verse 27
De viste hans tegn blant dem, og under i Hams land.
Verse 28
Han sendte mørke, og gjorde det mørkt; og de gjorde ikke opprør mot hans ord.
Verse 29
Han gjorde deres vann til blod, og drepte deres fisk.
Verse 30
Deres land krydde av frosker, i deres kongers kamre.
Verse 31
Han talte, og det kom forskjellige fluer, og lus i hele landet.
Verse 32
Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land.
Verse 33
Han slo også deres vinstokker og fikentrær; og knuste trærne i deres grenser.
Verse 34
Han talte, og gresshoppene kom, og larver som var uten tall.
Verse 35
Og de åt opp alle urtene i deres land, og fortærte frukten av deres jord.
Verse 36
Han slo også alle førstefødte i deres land, førstefruen av all deres kraft.
Verse 37
Han førte dem ut med sølv og gull; og det var ingen skrøpelig blant deres stammer.
Verse 38
Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt på dem.
Verse 39
Han spredte en sky for et dekke; og ild for å gi lys om natten.
Verse 40
Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød.
Verse 41
Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; de rant som en elv i ødemarken.
Verse 42
For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener.
Verse 43
Og han førte sitt folk ut i glede, sine utvalgte i fryd.
Verse 44
Og ga dem hedningenes land; og de arvet folkets arbeid.
Verse 45
For at de skulle holde hans forskrifter og bevare hans lover. Lovsyng Herren.