Verse 1
Gi takk til Herren, for han er god, hans miskunn varer evig.
Verse 2
La de som Herren har forløst si det, dem han har fridd fra fiendens hånd.
Verse 3
Han samlet dem fra landene, fra øst og vest, fra nord og sør.
Verse 4
De vandret i ørkenen på forlatte veier og fant ingen by å bo i.
Verse 5
Sultne og tørste, deres sjel svant hen i dem.
Verse 6
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Verse 7
Han ledet dem på en rett vei, så de kunne gå til en sted å bo.
Verse 8
Måtte menneskene prise Herren for hans godhet og for hans underfulle verk mot menneskenes barn!
Verse 9
For han metter den tørstende sjel og fyller den sultne sjel med godhet.
Verse 10
De som sitter i mørke og dødens skygge, bundet i nød og jern,
Verse 11
fordi de gjorde opprør mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
Verse 12
Derfor bøyde han deres hjerter med slit; de falt, og ingen hjalp.
Verse 13
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Verse 14
Han førte dem ut av mørket og dødens skygge og brøt deres lenker.
Verse 15
Verse 16
For han har ødelagt bronseportene og kløyvd jernbommene.
Verse 17
Dårer, på grunn av sin overtredelse og sine synder, ble undertrykt.
Verse 18
Deres sjel avskydde enhver mat, og de nærmet seg dødens porter.
Verse 19
Verse 20
Han sendte sitt ord og helbredet dem og fridde dem fra deres ødeleggelser.
Verse 21
Verse 22
La dem ofre takkoffer og fortelle om hans gjerninger med glede.
Verse 23
De som drar ut på havet i skip, gjør sitt arbeid i de store vannene,
Verse 24
de ser Herrens gjerninger og hans under i dypet.
Verse 25
For han taler, og en stormvind reises, og den løfter bølgene.
Verse 26
De stiger opp til himmelen og synker ned i dypet; deres sjeler svømmer av angst.
Verse 27
De vakler og sier som en drukken mann, og all deres visdom svinner hen.
Verse 28
Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
Verse 29
Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir stille.
Verse 30
Da gleder de seg fordi de er rolige, og han leder dem til den havnen de ønsket.
Verse 31
Verse 32
La dem også opphøye ham i folkeforsamlingen og prise ham i de eldres råd.
Verse 33
Han gjør elver om til ørken og vannkilder til tørke.
Verse 34
Et fruktbart land blir til saltslette på grunn av innbyggernes ondskap.
Verse 35
Han gjør ørkenen til innsjøer og tørre land til vannkilder.
Verse 36
Der lar han de sultne bo, og de grunnlegger byer der.
Verse 37
De sår åkrene og planter vingårder, som gir rikelige avlinger.
Verse 38
Han velsigner dem, og de formerer seg stort, og han lar ikke buskapen avta.
Verse 39
Men de blir få og undertrykt gjennom undertrukket, nød og sorg.
Verse 40
Han øser forakt over fyrster og lar dem vandre i vei løse ørkener.
Verse 41
Men den fattige setter han høyt fra nød og gjør ham til en familiesom en fåreflokk.
Verse 42
De rettferdige ser det og gleder seg, men urettferdigheten lukker sin munn.
Verse 43
Den som er vis, vil være varsom og forstå Herrens miskunn.