Bønn om Guds nærvær

Verse 1

Vær ikke taus, Gud, min lovs Gud.

David føler seg angrepet uten grunn

Verse 2

For de onde og bedragerske har åpnet munnen mot meg; de har talt mot meg med løgn.

Verse 3

De omringer meg med hatefulle ord og angriper meg uten grunn.

Verse 4

For min kjærlighet er de mine motstandere, men jeg overgir meg til bønn.

Verse 5

De gjengjeldte godt med ondt, og hat for min kjærlighet.

Ønsket om rettferdighet for fienden

Verse 6

Sett en ond mann over ham, og la Satan stå ved hans høyre hånd.

Verse 7

Når han blir dømt, la ham bli kjent skyldig; og la hans bønn bli til synd.

Bønn om en ugunstig skjebne

Verse 8

La hans dager være få; og la en annen ta hans plass.

Verse 9

La hans barn bli farløse, og hans kone enke.

Verse 10

La hans barn stadig vandre og tigge; la dem søke sitt brød fra deres øde steder.

Ingen nåde for den onde

Verse 11

La en ågerkarl gripe alt han har, og la fremmede plyndre hans arbeid.

Verse 12

La det ikke være noen som viser godhet mot ham; heller ikke noen som viser nåde til hans farløse barn.

Verse 13

La hans etterkommere bli avskåret; i neste generasjon, la deres navn bli slettet.

Verse 14

La hans forfedres misgjerning bli husket av Herren; og la ikke hans mors synd bli utslettet.

Verse 15

La dem alltid være foran Herren, så han kan utslette deres minne fra jorden.

Forbannelsen over den ubarmhjertige

Verse 16

Fordi han ikke husket å vise godhet, men forfulgte den fattige og trengende mannen, og ville drepe den som var knust i hjertet.

Verse 17

Som han elsket forbannelsen, så la den komme over ham; som han ikke hadde behag i velsignelse, så la den være langt fra ham.

Verse 18

Som han kledde seg i forbannelse som sitt plagg, så la den trenge inn i hans indre som vann og som olje i hans ben.

Verse 19

La det være for ham som kappen som dekker ham, og som beltet han alltid bærer.

Verse 20

Dette skal være belønningen til mine fiender fra Herren, og til dem som taler ondt mot min sjel.

David søker frelse og hjelp

Verse 21

Men gjør du, Herre Gud, godt mot meg for ditt navns skyld; for din barmhjertighet er god, frels meg.

Verse 22

For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret i meg.

Verse 23

Jeg er borte som en skygge når den lenges; jeg er blitt drevet bort som en gresshoppe.

Verse 24

Mine knær vakler på grunn av faste, og min kropp er blitt slanket av mangel på føde.

Verse 25

Jeg er også blitt til en hån for dem: når de ser meg, rister de på hodet.

Bønn om Guds inngrep

Verse 26

Hjelp meg, Herre min Gud: frels meg etter din godhet.

Verse 27

Så de kan vite at dette er din hånd; at du, Herre, har gjort det.

Gjengjeldelse mot fiendene

Verse 28

La dem forbanne, men velsign du: når de reiser seg, la dem bli til skamme; men la din tjener glede seg.

Verse 29

La mine fiender bli kledd med skam, og dekke seg med sin egen forvirring, som med en kappe.

David priser Herren

Verse 30

Jeg vil prise Herren høyt med min munn; ja, jeg vil prise ham blant de mange.

Verse 31

For han står ved den fattiges høyre hånd, for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.