En sang ved opstigelser. HERRE, husk David og alle hans lidelser.

Hvordan han sverget til HERREN og lovet Den mektige i Jakob.

Sannelig, jeg skal ikke gå inn i mitt hus, eller legge meg i min seng.

Jeg skal ikke gi mine øyne søvn eller mine øyelokk blund.

Før jeg finner et sted for HERREN, en bolig for Den mektige i Jakob.

Se, vi hørte om det i Efrata; vi fant det i skogmarkens felt.

Vi vil gå inn i hans bolig; vi vil tilbe ved hans fotskammel.

Reis deg, HERRE, til din hvile, du og din styrkes ark.

La dine prester være kledd i rettferdighet, og la dine hellige juble av glede.

For din tjener Davids skyld, avvis ikke ditt salvedes ansikt.

HERREN har i sannhet sverget til David, og han skal ikke vike fra det: Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.

Hvis dine barn holder min pakt og mine vitnesbyrd som jeg skal lære dem, skal også deres barn sitte på din trone til evig tid.

For HERREN har utvalgt Sion; han har ønsket det til sin bolig.

Dette er min hvile for alltid: her vil jeg bo, for jeg har ønsket det.

Jeg vil rikelig velsigne hennes forråd: jeg vil mette hennes fattige med brød.

Jeg vil også kle hennes prester med frelse, og hennes hellige skal juble høyt av glede.

Der vil jeg få Davids horn til å spire: jeg har tilveiebrakt en lampe for min salvede.

Hans fiender vil jeg kle med skam, men på ham skal hans krone blomstre.