Sorg ved Babylons elver
1
Ved Babylons elver satt vi og gråt når vi mintes Sion.
2
Vi hengte våre harper på piletrærne der.
Et uhørt krav om sang i fangenskap
3
For de som førte oss bort som fanger, krevde en sang av oss, og de som ødela oss, krevde glede og sa: 'Syng en av Sions sanger for oss!'.
4
Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?
Løfte om troskap til Jerusalem
5
Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin ferdighet.
6
La min tunge klebe til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.
Lengsel etter rettferdighet og hevn
7
Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: 'Riv det ned, riv det ned til grunnvollen!'.
8
Datteren Babylon, du som skal ødelegges, salig er den som gjengjelder deg det samme som du har gjort mot oss.
9
Salig er den som griper dine små barn og knuser dem mot klippen.