Velsignet være Herren, min styrke, som lærer mine hender å føre krig og mine fingre å kjempe.

Han er min godhet og min festning, mitt høye tårn og min befrier, mitt skjold og den jeg setter min lit til, han som legger mitt folk under meg.

Herre, hva er mennesket, at du bryr deg om ham, eller menneskesønnen, at du regner med ham?

Mennesket ligner på forfengelighet; hans dager er som en skygge som forsvinner.

Herre, bøy dine himler og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.

Send lyn og spred dem, skyt dine piler og forvirr dem.

Send din hånd ovenfra, redd meg og fri meg fra de store vannene, fra de fremmede barns hånd.

Deres munn taler tomhet, og deres høyre hånd er en løgnens hånd.

Jeg vil synge en ny sang for deg, Gud. På en lyre med ti strenger vil jeg prise deg.

Han som gir frelse til konger, han som redder sin tjener David fra det skadelige sverdet.

Fri meg og utfri meg fra de fremmede barns hånd, hvis munn taler tomhet og høyre hånd er en løgnens hånd.

At våre sønner må være som planter som vokser opp i sin ungdom; at våre døtre kan være som hjørnesteiner, hugget i palassets likhet.

At våre lagerhus kan være fulle, gi alle slags forråd; at våre sauer kan bære tusener og titusener på våre marker.

At våre okser kan være sterke til arbeid; at det ikke er noen brudd eller utgang; at det ikke er noen klage i våre gater.

Sæl er det folk som har det slik; ja, sæl er det folk som har Herren som sin Gud.