David påkaller Guds rettferd

1

Hør min rett, Herre, lytt til mitt rop, gi akt på min bønn; den kommer ikke fra falske lepper.

2

La min dom komme fra ditt åsyn; la dine øyne se det som er rettferdig.

David uttrykker sin uskyld og integritet

3

Du har prøvd mitt hjerte; du har besøkt meg om natten; du har gransket meg og finner ingenting. Jeg har bestemt at min munn ikke skal synde.

4

Når det gjelder menneskenes gjerninger, ved ditt ords lede jeg meg bort fra de voldelige stiers veier.

5

Støtt mine skritt på dine stier, så mine fotspor ikke vakler.

David søker Guds barmhjertighet og frelse

6

Jeg har kalt på deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg, og hør mine ord.

7

Vis din underfulle miskunnhet, du som frelser dem som setter sin lit til deg, fra dem som reiser seg mot dem, ved din høyre hånd.

David ber om beskyttelse mot fiender

8

Bevar meg som din øyenstein, skjul meg under dine vinges skygge,

9

fra de onde som plager meg, fra mine dødelige fiender, som omringer meg.

Beskrivelse av de ugudeliges trusler

10

De er omsluttet i sitt eget fett, med munnen taler de stolt.

11

Nå har de omringet våre spor; de har sine øyne rettet ned mot jorden som bøyde seg.

12

Som en løve som begjærer bytte, og som en ung løve som gjemmer seg i skult steder.

Bønn om frelse og rettferd

13

Reis deg, Herre, kom foran ham, kast ham ned; fri min sjel fra den onde, som er ditt sverd.

14

Fra menneskene, som er din hånd, Herre, fra menneskene av denne verden, som har sin del i dette liv, og hvis buk du fyller med dine skjulte skatter; de er fulle av barn og lar resten av sin eiendom bli til sine småbarn.

Løftet om å se Guds åsyn

15

For meg, jeg vil skue ditt ansikt i rettferdighet; jeg skal være tilfreds når jeg våkner, med ditt bilde.