Verse 1
Hvorfor raser folkene, og hvorfor planlegger folkene noe som er forgjeves?
Verse 2
Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede og sier:
Verse 3
«La oss bryte deres bånd og kaste deres rep av oss.»
Verse 4
Han som troner i himmelen ler, Herren spotter dem.
Verse 5
Da skal han tale til dem i sin vrede, og i sin brennende harme skal han forferde dem.
Verse 6
«Jeg har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg.»
Verse 7
Jeg vil forkynne Herrens bestemmelse: Han har sagt til meg: «Du er min sønn, i dag har jeg født deg.
Verse 8
Be meg, så gir jeg deg folkene til arv og hele jorden til eie.
Verse 9
Du skal knuse dem med en jernstav; som en pottemakers kar skal du slå dem i stykker.»
Verse 10
Så vær nå kloke, dere konger; la dere advare, dere jordens dommere.
Verse 11
Tjen Herren med frykt, og juble med beven.
Verse 12
Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred, så dere går til grunne på veien, for snart kan hans vrede opptennes. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham.