Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel.

Jeg synker ned i dyp gjørme uten fotfeste; jeg har kommet inn i dype vann, og vannstrømmen skyller over meg.

Jeg har skreket meg trett; min strupe er tørket ut; mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.

De som hater meg uten grunn er flere enn hårene på mitt hode. De som vil ødelegge meg er sterke, de er mine fiender uten grunn. Saker jeg ikke tok fra dem måtte jeg gi tilbake.

Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.

La ikke dem som venter på deg, Herre Gud over hærskarene, bli skamfulle for min skyld; la ikke de som søker deg bli til skamme på grunn av meg, Israels Gud.

For for din skyld har jeg båret spott; skam har dekket mitt ansikt.

Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en fremmed for mine mors barn.

For iver etter ditt hus har fortært meg, og de som spottet deg har kastet deres spott på meg.

Når jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til spott for meg.

Jeg gjorde sekk til mitt klesplagg, og jeg ble et ordtak blant dem.

De som sitter i porten taler imot meg, og jeg er visen til dem som drikker sterkt.

Men jeg, min bønn er til deg, Herre, i en tid som er god vil jeg ha din nåde. Gud, svar meg i din store miskunn, i din sanne frelse.

Red meg ut av gjørmen, og la meg ikke synke mer. La meg bli frelst fra de som hater meg, og fra de dype vannene.

La ikke vannflommen oversvømme meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke graven lukke seg over meg.

Svar meg, Herre, for din kjærlighet er god; vend deg til meg etter din store nådefylde.

Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; svar meg raskt.

Kom nær til min sjel og gjenløse den, redd meg for mine fienders skyld.

Du kjenner min skam, min skuffelse, og min vanære; alle mine motstandere er foran deg.

Spotten har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg håpet på medfølelse, men fant ingen; trøstere, men fant ingen.

De ga meg også gift som mat, og i min tørst ga de meg eddik å drikke.

La deres bord bli en snare for dem, og det som skulle være til deres velvære, bli en felle.

La deres øyne bli formørket så de ikke ser, og få deres hoftelinje til å skjelve ustanselig.

Utøs din vrede over dem, og la din harme gripe dem.

La deres bolig bli øde, og la ingen bo i deres telt.

For de forfølger den du har slått, og de taler om smerten til dem du har såret.

Legg synd til deres synd, og la dem ikke komme inn i din rettferdighet.

La dem bli utslettet fra de levendes bok, og ikke bli skrevet med de rettferdige.

Men jeg er fattig og sorgfull; la din frelse, Gud, sette meg i høyhet.

Jeg vil prise Guds navn med sang, og jeg vil opphøye ham med takksigelse.

Dette vil behage Herren bedre enn en okse eller en ung okse med horn og hover.

De ydmyke skal se det og glede seg; dere som søker Gud, deres hjerte skal leve.

For Herren hører de fattige, og forakter ikke sine fanger.

Himmel og jord skal prise ham; havene, og alt som kryper der nede.

For Gud vil frelse Sion og bygge Judas byer; de skal bo der og ta det i eie.

De etterkommere av hans tjenere skal arve det, og de som elsker hans navn skal bo der.