Gud, hedningene har invadert ditt arv, de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har lagt Jerusalem i ruiner.

De døde kroppene av dine tjenere har de gitt som føde til himmelens fugler, kjøttet av dine hellige til dyrene på jorden.

Deres blod har de utøst som vann rundt omkring Jerusalem, og ingen var der til å begrave dem.

Vi er blitt til en skam for våre naboer, til hån og forakt for dem rundt oss.

Hvor lenge, Herre? Vil du være sint for alltid? Skal din sjalusi brenne som ild?

Utøs din vrede over hedningene som ikke kjenner deg, og over rikene som ikke påkaller ditt navn.

For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.

Minnes ikke våre tidligere synder imot oss; la din miskunnhet raskt komme til oss, for vi er blitt svært nedtrykte.

Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns herlighet, og befri oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld.

Hvorfor skal hedningene si: 'Hvor er deres Gud?' La det bli kjent blant hedningene, for våre øyne, ved hevn over blodet av dine tjenere som er utøst.

La de fangnes sukk nå frem til deg; i samsvar med din store makt, bevar dem som er bestemt til å dø.

Gjengjeld våre naboer syv ganger i deres fang det de har hånet deg med, Herre.

Så vi, ditt folk og flokk av din beitemark, vil takke deg for evig; vi vil forkynne din pris til alle generasjoner.