Lytt, Israels hyrde, du som fører Josef som en flokk; du som troner over kjerubene, vis deg.

Vekk opp din styrke for Efraim, Benjamin og Manasse, og kom for å frelse oss.

Gud, vend oss om, la ditt ansikt skinne, så vi kan bli frelst.

Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?

Du gir dem tårebrød å spise og gir dem tårer å drikke i mengde.

Du gjør oss til strid for våre naboer, og våre fiender ler blant seg selv.

Gud, hærskarenes Gud, vend oss om, la ditt ansikt skinne, så vi kan bli frelst.

Du har tatt en vintre ut av Egypt, fordrevet nasjonene og plantet den.

Du gjorde plass for den, og den slo dype røtter og fylte landet.

Haugene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som edle sedrer.

Den strakk sine grener ut mot havet og sine skudd mot elven.

Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi plukker av den?

Vildsvinet fra skogen ødelegger den, og markens ville dyr eter av den.

Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake; se ned fra himmelen og ta vare på denne vinstokken.

Den vinmark din høyre hånd plantet, og grenen du styrket for deg selv.

Den er brent med ild, den er hogget ned; de går til grunne ved din åsyns trussel.

La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen du styrket for deg selv.

Da skal vi ikke vende oss bort fra deg; liv oss opp, og vi skal påkalle ditt navn.

Herre, hærskarenes Gud, vend oss om, la ditt ansikt skinne, så vi kan bli frelst.