Herre Gud, du til hvem hevnen hører hjemme, vis deg, du Gud som hevnen tilhører.

Reis deg, du som dømmer jorden; gi de stolte deres lønn.

Herre, hvor lenge skal de onde, ja, hvor lenge skal de onde triumfere?

Hvor lenge skal de fortsette å tale harde ord og alle urettens arbeidere skryte?

Herre, de knuser ditt folk og plager din arv.

De dreper enker og fremmede og myrder de farløse.

Likevel sier de: Herren ser ikke, og Jakobs Gud bryr seg ikke.

Forstå, dere uforstandige blant folket; og dere dårer, når skal dere bli kloke?

Han som plantet øret, hører han ikke? Han som formet øyet, ser han ikke?

Han som tukter folkeslagene, skal han ikke irettesette? Han som lærer mennesket kunnskap, vet han ikke?

Herren kjenner menneskenes tanker, at de er tomhet.

Lykkelig er den mann som du tukter, Herre, og lærer av din lov;

for å gi ham hvile fra ulykkens dager, inntil graven er gravd for de ugudelige.

For Herren vil ikke forkaste sitt folk, og han vil ikke forlate sin arv.

Men dommen skal vende tilbake til rettferd, og alle de oppriktige av hjertet skal følge den.

Hvem vil reise seg for meg mot de onde? Hvem vil stå for meg mot urettens gjerningsmenn?

Hvis ikke Herren hadde vært min hjelp, ville min sjel nesten ha bodd i stillhet.

Da jeg sa: Min fot glir, støttet din nåde meg, Herre.

I mengden av mine tanker innen meg gledet dine trøstinger min sjel.

Kan urettens trone ha samfunn med deg, den som former ondskap under dekke av lov?

De slår seg sammen mot den rettferdiges sjel og fordømmer uskyldig blod.

Men Herren er min forsvarsmur; og min Gud er bergfestet hvor jeg søker tilflukt.

Han skal la deres egen ondskap komme over dem og utslette dem i deres ondskap; ja, Herren vår Gud skal utslette dem.