Om natten på sengen søkte jeg ham som min sjel elsker: Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.

Nå vil jeg reise meg og vandre omkring i byen, på gatene og de brede veiene vil jeg søke ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.

Vekterne som vandrer rundt i byen fant meg, og jeg spurte dem, 'Så dere ham som min sjel elsker?'

Det var bare en liten stund etter jeg hadde gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep ham, og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, i rommet til henne som hadde født meg.

Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.

Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, som røyk av pelarsøyler, parfymert med myrra og røkelse, med all slags krydder fra kjøpmannen?

Se, Salomos leie, omgitt av seksti modige menn, av de modige i Israel.

Alle holder de sverd, er dyktige i krig: hver mann har sitt sverd ved hoften for frykt i natten.

Kongen Salomo laget en vogn for seg selv av Libanons treverk.

Søylene lagde han av sølv, underlaget av gull, dekket med purpur og midtstykket innesluttet av kjærlighet fra Jerusalems døtre.

Gå ut, Sions døtre, og se kong Salomo med kronen som hans mor kronet ham med på dagen for hans bryllup, dagen da hans hjerte var fylt med glede.