Verse 1
Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt iblant deg.
Verse 2
For jeg vil samle alle nasjoner mot Jerusalem til strid; byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene krenket. Halvparten av byen skal gå i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
Verse 3
Da skal Herren gå ut og kjempe mot disse nasjonene, som han kjempet på stridens dag.
Verse 4
Hans føtter skal stå på Oljeberget den dagen, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal kløves i to mot øst og mot vest, og det skal bli en veldig stor dal. Halvparten av fjellet skal flytte seg nordover, og halvparten sør.
Verse 5
Dere skal flykte til dalen mellom fjellene, for dalen mellom fjellene skal nå til Asal. Ja, dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i de dager Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med deg.
Verse 6
På den dagen skal lyset ikke være klart, og det skal ikke være mørkt.
Verse 7
Men det skal være en dag som er kjent for Herren, ikke dag og ikke natt. Men det skal skje at om kvelden skal det bli lys.
Verse 8
På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, halvparten til Østhavet og halvparten til Vesthavet. Både sommer og vinter skal det være slik.
Verse 9
Og Herren skal være konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én, og hans navn ett.
Verse 10
Hele landet skal bli som en slette fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Hun skal bli opphøyd og bo fast der, fra Benjamins port til stedet hvor den første porten var, til Hjørneporten, og fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser.
Verse 11
Folk skal bo i den, og det skal ikke lenger være ødeleggelse. Jerusalem skal bli trygg.
Verse 12
Dette skal være plagen som Herren vil la komme over alle de folkene som kjempet mot Jerusalem: Deres kjøtt skal råtne mens de står på føttene, deres øyne skal råtne i hulene, og deres tunge skal råtne i munnen.
Verse 13
På den dagen skal det være en stor forvirring fra Herren blant dem. De skal gripe hverandres hånd, og den ene hånd skal reise seg mot den andres hånd.
Verse 14
Også Juda skal kjempe i Jerusalem, og rikdommen til alle folk rundt omkring skal samles, gull, sølv og klær i stor mengde.
Verse 15
På samme måte skal plagen over hesten, muldyret, kamelen og eselet og over alle dyrene i leirene være som denne plagen.
Verse 16
Det skal skje at alle som er igjen av alle nasjonene som kom mot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren over hærskarene, og feire løvhyttefesten.
Verse 17
Det skal være slik at den som ikke drar opp fra alle jordens slekter til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren over hærskarene, over dem skal det ikke være regn.
Verse 18
Hvis Egypts slekt ikke drar opp og kommer, skal det ikke være regn for dem. Der skal være den plage som Herren vil la komme over de folk som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
Verse 19
Dette skal være straffen for Egypt, og straffen for alle nasjoner som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
Verse 20
På den dagen skal det stå på hestenes bjeller: "Hellighet til Herren"; og grytene i Herrens hus skal være som skålene foran alteret.
Verse 21
Ja, hvert gryte i Jerusalem og Juda skal være hellig for Herren over hærskarene; og alle som ofrer skal komme og ta dem og koke i dem. På den dagen skal det ikke lenger være kanaanitt i Herrens hus, Herren over hærskarene.