Og det skjedde i det fjerde året av kong Darius, at Herrens ord kom til Sakarja på den fjerde dagen i den niende måneden, som er Kislev.

Da sendte de til Guds hus Sjarezer og Regem-Melek og deres menn for å be for Herrens åsyn,

og for å tale til prestene i Herren, hærskarenes Guds hus, og til profetene, og si: Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra det, slik som jeg har gjort i mange år?

Da kom Herrens, hærskarenes Guds ord til meg, og sa,

Tal til hele folket i landet og til prestene, og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjuende måned, i disse sytti årene, var det for meg dere fastet, for meg?

Og når dere spiste og drakk, var det ikke for dere selv dere spiste og drakk?

Burde dere ikke høre ordene som Herren ropte gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og i velstand, og byene rundt henne, når de bodde i sørlandet og slettene?

Og Herrens ord kom til Sakarja, og sa,

Så sier Herren, hærskarenes Gud, si: Utfør sann og rettferdig dom, og vis barmhjertighet og medfølelse mot hverandre;

og undertrykk ikke enken eller den farløse, den fremmede eller den fattige, og ingen av dere må synde ondt mot sin bror i sitt hjerte.

Men de nektet å lytte og trakk skulderen unna, og de stoppet til ørene for ikke å høre.

Ja, de gjorde hjertene sine harde som en flintstein for å ikke høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, sendte gjennom sin Ånd ved de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.

Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.

Men jeg spredte dem som en storm blant alle folkeslagene som de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, og ingen gikk gjennom eller kom tilbake, for de la det herlige landet øde.