Hilsen fra Paulus

1

Paul, kalt til å være en apostel for Jesus Kristus ved Guds vilje, og Sosthenes, vår bror,

2

til Guds menighet som er i Korint, til dem som er helliget i Kristus Jesus, kalt til å være hellige, sammen med alle som i hvert sted påkaller navnet til Jesus Kristus vår Herre, både deres og vår:

3

Nåde være med dere, og fred, fra Gud vår Far, og fra Herren Jesus Kristus.

Paulus' takksigelse for menigheten

4

Jeg takker min Gud alltid for dere, for den nåde som er gitt dere ved Jesus Kristus;

5

for at dere i alle ting er blitt beriket av ham, i all tale og i all kunnskap;

6

slik som vitnesbyrdet om Kristus ble bekreftet i dere:

7

slik at dere ikke mangler noe i gaver, mens dere venter på åpenbaringen av vår Herre Jesus Kristus:

8

han som også skal styrke dere til enden, så dere kan være uten feil på vår Herre Jesus Kristi dag.

9

Gud er trofast, ved hvem dere ble kalt til fellesskap med hans Sønn Jesus Kristus, vår Herre.

Formaning om enhet i menigheten

10

Nå ber jeg dere, brødre, ved navnet til vår Herre Jesus Kristus, at dere alle må si det samme, og at det ikke må være splittelser blant dere; men at dere må være helt samlet i samme sinn og samme vurdering.

11

For det er erkjent for meg av dere, mine brødre, ved dem fra Klaias hus, at det er stridigheter blant dere.

12

Nå sier jeg dette, at hver enkelt av dere sier: Jeg er av Paul; og jeg av Apollos; og jeg av Kefas; og jeg av Kristus.

13

Er Kristus delt? Ble Paul korsfestet for dere? Eller ble dere døpt i Pauls navn?

Paulus' hensikt med forkynnelsen

14

Jeg takker Gud for at jeg døpte ingen av dere, unntatt Crispus og Gaius;

15

for at ingen skal si at jeg døpte i mitt eget navn.

16

Og jeg døpte også Stefanas' hus; for øvrig vet jeg ikke om jeg døpte noen annen.

17

For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdom av ord, for at Kristi kors ikke skal bli gjort til ingen.

Korsets dårskap og Guds visdom

18

For forkynnelsen av korset er for dem som går fortapt, dårskap; men for oss som blir frelst er det Guds kraft.

19

For det står skrevet: Jeg vil ødelegge visdommen til de vise, og jeg vil gjøre det kloke til intet.

20

Hvor er den vise? Hvor er skriftlærde? Hvor er denne verdens debattant? Har ikke Gud gjort den visdommen i denne verden til dårskap?

21

For etter at verden ikke kjente Gud ved sin visdom, ble det Guds velbehag ved dårskapen i forkynnelsen å frelse dem som tror.

22

For jødene krever et tegn, og grekerne søker etter visdom:

23

Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jødene et snublestein, og for grekerne dårskap;

24

men for dem som er kalt, både jøder og grekere, Kristus Guds kraft og Guds visdom.

25

For Guds dårskap er visere enn mennesker; og Guds svakhet er sterkere enn mennesker.

Guds valg av det ringe og svake

26

For dere ser på deres kall, brødre, at ikke mange vise etter kjødet, ikke mange mektige, ikke mange noble, er kalt:

27

Men Gud har valgt det dåraktige i verden for å forkaste de vise; og Gud har valgt de svake i verden for å forkaste de sterke;

28

og de lavtlige i verden, og de som blir foraktet, har Gud valgt, ja, og de som ikke er, for å bringe til intet de som er:

29

for at ikke noe kjøtt skal rose seg for hans ansikt.

30

Men av ham er dere i Kristus Jesus, som er blitt for oss visdom fra Gud, og rettferdighet, og helliggjørelse, og forløsning:

31

for at, slik som det er skrevet: Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.