Verse 1
Bli mine etterfølgere, slik også jeg er etterfølger av Kristus.
Verse 2
Jeg berros deg, brødre, at dere husker meg i alt og holder fast på de forskrifter jeg ga dere.
Verse 3
Men jeg vil at dere skal forstå at Kristus er hodet for enhver mann; mannen er kvinnens hode; og Gud er Kristi hode.
Verse 4
Hver mann som ber eller profeterer med hodet tildekket, vanærer sitt hode.
Verse 5
Men enhver kvinne som ber eller profeterer med hodet avdekket, vanærer sitt hode; for det er akkurat som om hun var barberet.
Verse 6
For hvis en kvinne ikke dekker hodet, la henne også klippe seg; men hvis det er skammelig for en kvinne å bli klippet eller barbert, la henne dekke hodet.
Verse 7
For mannen burde ikke dekke sitt hode, siden han er Guds bilde og herlighet; men kvinnen er mannens herlighet.
Verse 8
For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen.
Verse 9
Og mannen ble ikke skapt for kvinnen, men kvinnen for mannen.
Verse 10
Av denne grunn bør kvinnen ha autoritet over sitt hode på grunn av englene.
Verse 11
Men verken mannen uten kvinnen, eller kvinnen uten mannen, er i Herren.
Verse 12
For som kvinnen er av mannen, slik er også mannen ved kvinnen; men alt er av Gud.
Verse 13
Vurder selv: er det passende at en kvinne ber til Gud uten dekning?
Verse 14
Lærer ikke naturen selv dere dette, at hvis en mann har langt hår, er det en skam for ham?
Verse 15
Men hvis en kvinne har langt hår, er det en herlighet for henne; for hennes hår er gitt henne som dekning.
Verse 16
Men hvis noen føler seg stridbar, har vi ingen slik skikk, heller ikke Guds menigheter.
Verse 17
Men i dette som jeg forkynner til dere, berømmer jeg ikke, at dere kommer sammen ikke til det bedre, men til det verre.
Verse 18
For først, når dere kommer sammen i menigheten, hører jeg at det er splittelser blant dere; og jeg tror delvis det.
Verse 19
For det må også være sekter blant dere, for at de som er prøvet skal bli åpenbart blant dere.
Verse 20
Når dere kommer sammen derfor på ett sted, er det ikke til å spise Herrens middag.
Verse 21
For i sitt måltid tar hver av dere først sitt eget måltid; og en er sulten, og en annen er voll.
Verse 22
Har dere ikke hus å spise og drikke i? Eller forakter dere Guds kirke, og skammer dere over dem som ikke har? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg prise dere i dette? Jeg priser dere ikke.
Verse 23
For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus i den natt han ble forrådt, tok brød:
Verse 24
Og da han hadde takket, brøt han det, og sa: Ta, spis; dette er mitt legeme, som er brutt for dere; dette gjør i min erindring.
Verse 25
På samme måte tok han begeret, etter at han hadde spist, og sa: Dette beger er den nye pakt i mitt blod; dette gjør dere, så ofte som dere drikker det, i min erindring.
Verse 26
For så ofte som dere eter dette brødet og drikker dette begeret, forkynner dere Herrens død inntil han kommer.
Verse 27
Derfor, den som eter dette brødet og drikker dette begeret av Herren, uverdig, skal være skyldig i legemet og blodet til Herren.
Verse 28
Men la en mann prøve seg selv, og så la ham spise av dette brødet, og drikke av dette begeret.
Verse 29
For den som eter og drikker uverdig, eter og drikker dom til seg selv, uten å forstå legemet til Herren.
Verse 30
Derfor er mange blant dere svake og syke, og mange sover.
Verse 31
For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
Verse 32
Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli dømt sammen med verden.
Verse 33
Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.
Verse 34
Og hvis noen er sulten, la ham spise hjemme; så dere ikke samles til dom. Og det øvrige vil jeg ordne når jeg kommer.