Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som en klingende messingskål eller en rungende cymbal.

Og selv om jeg har profetisk gave, og forstår alle mysterier og all kunnskap; og selv om jeg har all tro, slik at jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.

Og selv om jeg deler ut alle mine eiendeler for å mette de fattige, og selv om jeg gir kroppen min til å bli brent, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.

Kjærlighet er tålmodig, og er vennlig; kjærlighet misunner ikke; kjærlighet skryter ikke, og oppblåses ikke,

verker ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke lett provosere, og tenker ikke ondt;

gleder seg ikke over urett, men gleder seg over sannhet;

bærer alt, tror alt, håper alt, utholder alt.

Kjærlighet svikter aldri; men om det finnes profetier, skal de opphøre; om det finnes tunger, skal de tie; om det finnes kunnskap, skal den opphøre.

For vi kjenner bare delvis, og vi profeterer bare delvis.

Men når det som er fullkomment kommer, da skal det som er delvis opphøre.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg bort det barnslige.

For nå ser vi gjennom et speil, i et gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt; nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne helt, liksom jeg også er kjent.

Og nå består tro, håp, kjærlighet, disse tre; men den største av dem er kjærlighet.