Videre, brødre, jeg forkynner dere evangeliet som jeg forkynte for dere, som dere også har mottatt, og i hvilken dere står;

Ved dette er dere frelst, hvis dere holder fast ved det jeg forkynte for dere, med mindre dere har trodd forgjeves.

For jeg overleverte dere først og fremst det jeg også mottok, at Kristus døde for våre synder i henhold til skriftene;

Og at han ble begravet, og at han oppstod igjen den tredje dagen i henhold til skriftene;

Og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv;

Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på en gang; av dem er de fleste fortsatt i live, men noen er sovnet inn.

Deretter ble han sett av Jakob; deretter av alle apostlene.

Og til slutt ble han også sett av meg, som av en som er født for tidlig.

For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er; og hans nåde som ble gitt meg, var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle; likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.

Derfor, enten det er jeg eller de, slik forkynner vi, og slik trodde dere.

Men hvis Kristus blir forkynt at han er oppstått fra de døde, hvordan kan da noen av dere si at det ikke er noen oppstandelse av de døde?

Men hvis det ikke er noen oppstandelse av de døde, da er heller ikke Kristus blitt oppstått.

Og hvis Kristus ikke er oppstått, da er vår forkynnelse tom, og deres tro er også tom.

Ja, og vi blir også funnet som falske vitner om Gud; fordi vi har vitnet om Gud at han reiste opp Kristus, som han ikke reiste opp, hvis det virkelig er slik at de døde ikke står opp.

For hvis de døde ikke står opp, da er heller ikke Kristus blitt oppstått.

Og hvis Kristus ikke er blitt oppstått, er deres tro tom; dere er fortsatt i deres synder.

Da har også de som er sovnet inn i Kristus gått tapt.

Hvis vi bare har håp i Kristus i dette livet, er vi de mest elendige blant alle mennesker.

Men nå er Kristus blitt oppstått fra de døde, og blitt førstegrøden av dem som har sovnet.

For siden døden kom ved menneske, kommer også oppstandelsen av de døde ved menneske.

For lik som alle dør i Adam, skal også alle gjøres levende i Kristus.

Men hver enkelt i sin egen orden: Kristus, førstegrøden; deretter de som tilhører Kristus ved hans komme.

Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud, også Faderen; når han har gjort ende på all makt og all autoritet og kraft.

For han må herske, inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.

Den siste fienden som skal tilintetgjøres, er døden.

For han har lagt alle ting under sine føtter. Men når han sier at alle ting er lagt under ham, er det klart at han er unntatt, som la alle ting under ham.

Og når alle ting er underordnet ham, da skal også Sønnen selv underordne seg ham som la alle ting under ham, for at Gud skal være alt i alle.

Ellers, hva skal de gjøre som blir døpt for de døde, hvis de døde ikke oppstår? Hvorfor blir de da døpt for de døde?

Og hvorfor står vi i fare hver time?

Jeg protesterer ved deres glede som jeg har i Kristus Jesus vår Herre; jeg dør daglig.

Hvis jeg har kjempet med ville dyr i Efesos, hva gagner det meg, hvis ikke de døde oppstår? La oss spise og drikke; for i morgen dør vi.

Bli ikke sviktet: dårlige selskapeligheter ødelegger gode skikker.

Våkne til rettferdighet, og synder ikke; for noen har ikke kjennskap til Gud: dette taler jeg til deres skam.

Men noen vil si: Hvordan blir de døde oppreist? Med hvilken kropp kommer de?

Du dumme, det du sår blir ikke levende, med mindre det dør;

Og det du sår, sår du ikke det legemet som skal bli, men et bare korn, kanskje av hvete, eller av noe annet korn.

Men Gud gir det et legeme, som det har behaget ham, og til hvert frø sitt eget legeme.

Ikke all kjød er det samme kjød: men det finnes ett slags kjød for mennesker, et annet kjød for dyr, et annet for fisker, og et annet for fugler.

Det er også himmelske legemer, og jordiske legemer; men himmelske legemers ære er én, og jordiske legemers ære er en annen.

Det er en ære for solen, og en annen ære for månen, og en annen ære for stjernene; for den ene stjernen skiller seg fra den andre stjernen i ære.

Slik er også oppstandelsen av de døde. Det sås i forgjengelighet; det oppstår i uförgjelighet;

Det sås i vanære; det oppstår i ære; det sås i svakhet; det oppstår i kraft;

Det sås et sjelisk legeme; det oppstår et åndelig legeme. Det finnes et sjelisk legeme, og det finnes et åndelig legeme.

Og slik er skrevet: Den første mannen Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.

Men det åndelige kom ikke først, men det sjeliske; og deretter det åndelige.

Den første mannen er av jorden, jordisk; den andre mannen er Herren fra himmelen.

Slik som den jordiske, er de også jordiske; og slik som den himmelske, er de også himmelske.

Og slik som vi har båret bildet av det jordiske, skal vi også bære bildet av det himmelske.

Nå sier jeg dette, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike; og forgjengelighet arver ikke uförgjelighet.

Se, jeg viser dere et mysterium; Vi skal ikke alle sove, men vi skal alle bli forandret,

På et blunk, i et øyeblikk, ved den siste trompet; for trompeten skal lyde, og de døde skal oppstå uförgjelege, og vi skal bli forandret.

For dette forgjengelige må iføre seg uförgjelighet, og dette dødelige må iføre seg udødelighet.

Slik når dette forgjengelige har iført seg uförgjelighet, og dette dødelige har iført seg udødelighet, da skal det gå i oppfyllelse som er skrevet: Døden er oppslukt i seier.

O død, hvor er din brodd? O grav, hvor er din seier?

Brodden til døden er synd; og styrken til synd er loven.

Men takk være Gud, som gir oss seieren gjennom vår Herre Jesus Kristus.

Derfor, mine kjære brødre, vær faste, ubevegelige, alltid overflodende i Herrens arbeid, for dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.