Og jeg, brødre, da jeg kom til dere, kom ikke med overlegen tale eller visdom, men forkynte Guds vitnesbyrd for dere.

For jeg hadde bestemt meg for ikke å vite noe blant dere, unntatt Jesus Kristus, og ham korsfestet.

Og jeg var med dere i svakhet, og i frykt, og i stor beven.

Og min tale og min forkynnelse var ikke med overbevisende ord fra menneskelig visdom, men i beviset av Ånden og kraft.

For at troen deres ikke skulle være basert på menneskers visdom, men på Guds kraft.

Men vi taler visdom blant dem som er modne: dog ikke den visdommen som tilhører denne verden, eller verdens fyrster, som blir gjort til ingen nytte.

Men vi taler Guds visdom i et mysterium, den skjulte visdommen, som Gud har bestemt før verden til vår ære.

Som ingen av verdens fyrster har kjent; for hadde de kjent det, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.

Men som skrevet står: Hva øye ikke har sett, og hva øre ikke har hørt, og hva som ikke har steget opp i menneskets hjerte, det har Gud forberedt for dem som elsker ham.

Men Gud har åpenbart dem for oss ved sin Ånd; for Ånden gransker alle ting, ja, Guds dype ting.

For hvem kjenner menneskets tanker, unntatt menneskets ånd som er i ham? Slik kjenner ingen Guds tanker, unntatt Guds Ånd.

Vi har nå mottatt, ikke verdens ånd, men den ånd som er fra Gud; for at vi skal kjenne de ting som er gratis gitt oss av Gud.

Disse tingene taler vi også, ikke med menneskelig visdoms ord, men med åndens ord; sammenlignende åndelige ting med åndelige.

Men den naturlige mannen tar ikke imot det som hører Ånden til; for det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne dem fordi de åndelig vurderes.

Men den åndelige vurderer alle ting, men han selv blir ikke vurdert av noen.

For hvem har kjent Herrens sinn, at han skulle kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn.