La en mann regne oss slik, som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.

Det kreves av forvaltere at de blir funnet trofast.

For meg er det en liten sak å bli dømt av dere, eller av menneskers dom; jeg dømmer heller ikke meg selv.

For jeg kjenner intet til meg selv; men derfor er jeg ikke rettferdiggjort; men han som dømmer meg, er Herren.

Derfor, døm ikke noe før tiden, inntil Herren kommer, som både vil bringe frem de skjulte ting i mørket og åpenbare hjertets tanker; og da skal hver mann få sitt ros fra Gud.

Og disse ting, brødre, har jeg i en metafor overført til meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere skal lære i oss ikke å tenke høyere om mennesker enn det som er skrevet, for at ingen av dere skal bli hovmodige for en mot en annen.

For hvem skiller deg fra en annen? Og hva har du som du ikke har mottatt? Og hvis du har mottatt det, hvorfor kan du da skryte, som om du ikke hadde mottatt det?

Nå er dere mette, nå er dere rike, dere har regjert som konger uten oss; og jeg ville til Gud at dere virkelig var konger, så vi også kunne regjere med dere.

For jeg tror at Gud har satt oss apostlene sist, som om vi var dømt til døden; for vi er blitt et syn for verden, for engler og for mennesker.

Vi er dårlige for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærverdige, men vi er foraktede.

Inntil denne nåværende time lider vi både hunger og tørst, vi er nakne, vi blir slått, vi har ikke et fast bosted;

Og vi arbeider, arbeider med våre egne hender; når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det.

Når vi blir baktalt, ber vi; vi har blitt som verdens avskrap, og som alt avfall inntil denne dag.

Jeg skriver ikke disse ting for å bortlegge dere, men som mine elskede sønner advarer jeg dere.

For selv om dere har ti tusen veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre; for i Kristus Jesus har jeg født dere gjennom evangeliet.

Derfor ber jeg dere, bli mine etterfølgere.

Av denne grunn har jeg sendt Timoteus til dere, som er min elskede sønn og trofast i Herren, som skal minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.

Nå er noen oppblåste, som om jeg ikke ville komme til dere.

Men jeg vil komme til dere snart, hvis Herren vil, og jeg vil kjenne, ikke tale til dem som er oppblåste, men til kraften.

For Guds rike er ikke i tale, men i kraft.

Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en stav, eller med kjærlighet og et åndelig sinn?