Verse 1
Når det gjelder det som er tilbudt avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap kan gjøre oss hovmodige, men kjærlighet bygger opp.
Verse 2
Og dersom noen tror at han vet noe, vet han ennå ikke slik som han burde.
Verse 3
Men hvis noen elsker Gud, er han kjent av ham.
Verse 4
Når det derfor gjelder å spise av det som er tilbudt i offer til avguder, vet vi at et avgudsbilde ikke er noe i verden, og at det ikke finnes noen annen Gud enn én.
Verse 5
For selv om det finnes som kalles guder, enten i himmelen eller på jorden, (slik som det finnes mange guder og mange herrer),
Verse 6
så er det for oss én Gud, Faderen, fra hvem alle ting er, og vi lever i ham; og én Herre, Jesus Kristus, gjennom hvem alle ting er, og vi lever ved ham.
Verse 7
Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser med samvittighet mot avguden helt til nå, og deres samvittighet, som er svak, blir uren.
Verse 8
Men mat bringer oss ikke nærmere Gud: for verken hvis vi spiser, får vi mer, eller hvis vi ikke spiser, gjør vi oss mindre.
Verse 9
Men pass på at denne friheten deres ikke blir en snublestein for dem som er svake.
Verse 10
For hvis noen ser deg som har kunnskap sitte til bords i avgudens tempel, vil ikke hans samvittighet, som er svak, bli oppmuntret til å spise av det som er tilbudt avguder?
Verse 11
Og gjennom din kunnskap vil den svake broren gå til grunne, for hvem Kristus døde?
Verse 12
Men når dere synder slik mot brødrene og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.
Verse 13
Derfor, hvis mat gjør min bror til fall, vil jeg ikke spise kjøtt for evig, for å unngå å gjøre min bror til fall.