Verse 1
Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
Verse 2
Hvis jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det utvilsomt for dere; for dere er seglet på mitt apostolat i Herren.
Verse 3
Mitt svar til dem som vurderer meg, er dette,
Verse 4
Har vi ikke rett til å spise og drikke?
Verse 5
Har vi ikke rett til å lede rundt en søster, en kone, liksom de andre apostlene, og brødrene til Herren, og Kefas?
Verse 6
Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å avstå fra arbeid?
Verse 7
Hvem går til krig når han må betale for seg selv? Hvem planter en vingård og spiser ikke av dens frukt? Eller hvem gjeter en flokk og spiser ikke av melken?
Verse 8
Sier jeg disse tingene som et menneske? Eller sier ikke loven det samme?
Verse 9
For det står skrevet i Moses' lov: 'Du skal ikke tvinge munn på oksen som tråkker ut kornet.' Bryr Gud seg om okser?
Verse 10
Eller sier han det bare for vår skyld? For vår skyld står det utvilsomt skrevet: 'Den som pløyer, skal pløye i håp; og den som tråkker ut, skal være delaktig i sin håp.'
Verse 11
Hvis vi har sådd åndelige ting til dere, er det en stor ting om vi høster deres kjødelige ting?
Verse 12
Hvis andre deltar i denne makten over dere, har ikke vi mer rett? Likevel har vi ikke brukt denne makten; men vi utholder alt, for ikke å hindre evangeliet til Kristus.
Verse 13
Vet dere ikke at de som arbeider med hellige ting, lever av templet? Og de som tjener ved alteret, er delaktige ved alteret?
Verse 14
Slik har også Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.
Verse 15
Men jeg har ikke brukt noen av disse rettene; jeg har ikke skrevet dette for at det skal bli slik for meg; for det ville være bedre for meg å dø, enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
Verse 16
For selv om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingenting å rose meg av; for nødvendigheten hviler på meg; ja, ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
Verse 17
For hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg en belønning; men hvis mot min vilje, er jeg betrodd en forvaltning av evangeliet.
Verse 18
Hva er da min belønning? At når jeg forkynner evangeliet, kan jeg forkynne evangeliet til Kristus uten kostnad, så jeg ikke misbruker min rett i evangeliet.
Verse 19
For selv om jeg er fri fra alle mennesker, har jeg gjort meg selv til tjeneste for alle, for å vinne flere.
Verse 20
Og for jødene ble jeg som en jøde, for å vinne jødene; for dem som er under loven, ble jeg som under loven, for å vinne dem som er under loven;
Verse 21
For dem som er uten lov, ble jeg som uten lov (men ikke uten lov for Gud, men under loven til Kristus), for å vinne dem som er uten lov.
Verse 22
Til de svake ble jeg som svak, for å vinne de svake; jeg er blitt alt for alle mennesker, for på alle måter å redde noen.
Verse 23
Og dette gjør jeg for evangeliets skyld, for å bli delaktig med dere.
Verse 24
Vet dere ikke at de som løper i et løp, løper alle, men bare én får premien? Løp derfor, så dere kan vinne.
Verse 25
Hver som deltar i konkurranse, er selvbehersket i alt. De gjør det for å vinne en forgjengelig krans; men vi, en uforklarlig.
Verse 26
Derfor løper jeg slik, ikke usikkert; slik kjemper jeg, ikke som en som slår i luften.
Verse 27
Men jeg underkaster min kropp og holder den i tukt, for at jeg ikke skal bli forkastet etter at jeg har forkynnet for andre.