På samme måte skal dere, kvinner, underordne dere deres egne ektemenn, slik at hvis noen ikke adlyder ordet, kan de uten ord bli vunnet ved deres livsførsel.

Når de ser den ærbare livsførselen deres, som er preget av frykt.

La ikke deres skjønnhet være den ytre prydelsen som består i håretettet, i å bære gull eller i å ta på seg fine klær;

men la den være den skjulte mennesker i hjertet, som består av det uforkastelige, et vaksent og stille sinn, som er høyt verdsatt i Guds øyne.

For på denne måten smykket også de hellige kvinnene som håpet på Gud seg selv, ved å være underordnet sine egne ektemenn.

Som Sara adlød Abraham og kalte ham herre; dere er hennes døtre så lenge dere gjør godt og ikke lar dere skremme av noe.

Slik skal også dere, menn, leve sammen med dem etter kunnskap, og vise dem ære som det svakere kar, og som medarvinger av livets nåde, så deres bønner ikke må bli hindret.

Til slutt, vær alle enige, ha medfølelse med hverandre, elsk hverandre som brødre, vær barmhjertige og høflige.

Ikke gjengjelddet ondt med ondt eller skade med skade; men derimot gi velsignelse, for dere er kalt til dette, slik at dere kan arve en velsignelse.

For den som vil elske livet og se gode dager, må hindre sin tunge fra ondt og sine lepper fra å tale svik.

La ham vende seg bort fra ondt og gjøre det gode; la ham søke fred og forfølge den.

For Herrens øyne er rettet mot de rettferdige, og Hans ører er åpne for deres bønner; men Herrens ansikt er imot dem som gjør ondt.

Og hvem er han som vil skade dere, hvis dere følger det gode?

Men hvis dere lider for rettferdighets skyld, er dere salige; vær ikke redde for deres skremsler, og la dere ikke skremme.

Men hellige Herren Gud i deres hjerter, og vær alltid klare til å gi svar til enhver som ber dere om grunnen til det håpet som er i dere, med mildhet og frykt.

Ha en god samvittighet, så de som taler ondt om dere som om dere var onde, kan bli skammet over å beskylde deres gode liv i Kristus.

For det er bedre, hvis det er Guds vilje, at dere lider for å gjøre godt enn for å gjøre ondt.

For Kristus led også en gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for å føre oss til Gud; Han ble drept i kjødet, men made levende ved Ånden.

Ved den gikk han og forkynte for åndene i fengsel;

som en gang var ulydige, da Guds tålmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble gjort klar, hvor få, det vil si åtte sjeler, ble frelst gjennom vann.

Dette er et motbilde, som nå også frelser oss gjennom dåpen (ikke avleggelse av kroppens urenhet, men en god samvittighet mot Gud) gjennom Jesu Kristi oppstandelse.

Som er gått inn i himmelen og er på Guds høyre hånd; engler og myndigheter og makter er underlagt ham.