For dere, brødre, vet om vår ankomst til dere, at den ikke var forgjeves.

Men etter at vi hadde lidd i forveien og blitt vanæret, slik som dere vet, i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynneGuds evangelium for dere med mye motstand.

For vår formaning var ikke av svik, ikke av urenhet, og ikke i list.

Men slik vi var betrodd av Gud til å forkynne evangeliet, tale vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.

For vi brukte aldri smigrende ord, slik som dere vet, ei heller en dekke for grådighet; Gud er vitne.

Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi kunne vært tyngende, som Kristi apostler.

Men vi var milde blant dere, som en ammende pleier sine barn.

Så, ivrig etter dere, ville vi gjerne ha delt med dere, ikke bare Guds evangelium, men også våre egne sjeler, fordi dere er dyrebare for oss.

For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: for å gjøre godt natt og dag, fordi vi ikke ville være til byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.

Dere er vitner, og Gud også, hvordan vi helhjertet, rettferdig og ulastelig oppførte oss blant dere som tror.

Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og formante hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.

Vi oppfordret dere til å vandre verdig for Gud, som har kalt dere til sin egen rike og herlighet.

For av denne grunn takker vi Gud uten stans, fordi dere, da dere mottok Guds ord som dere hørte fra oss, ikke tok det som menneskers ord, men slik som det i sannhet er, Guds ord, som også virker virkekraftig i dere som tror.

For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds kirker, som er i Judea i Kristus Jesus; for dere lider også det samme av deres egne landmenn, som de har av jødene.

Som drepte Herren Jesus og sine egne profeter, og forfulgte oss; og de gleder ikke Gud, og er imot alle mennesker.

De hindret oss i å tale til hedningene for at de skulle bli frelst, for å fylle opp sine synder alltid; for Guds vrede er kommet over dem til det ytterste.

Men vi, brødre, er blitt frarøvet dere for en kort tid i ansiktet, ikke i hjertet, strakte oss desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.

Derfor ville vi komme til dere, ja, jeg Paulus, både en gang og to; men Satan hindret oss.

For hva er vårt håp, eller glede, eller seierskrone? Er ikke dere også i Herrens Jesu Kristi nærvær ved hans komme?

For dere er vår ære og glede.