Jeg skulle ønske dere kunne tolerere meg litt i min dumhet; ja, vær så snill å tåle meg.

For jeg er iverig for dere med Guds iver; for jeg har forlovet dere med én ektemann, for at jeg kan framsette dere som en ren jomfru for Kristus.

Men jeg frykter, at slik som slangen ledet Eva med sin list, kan også deres sinn bli fordervet fra den enkelhet som er i Kristus.

For hvis han som kommer, forkynner en annen Jesus som vi ikke har forkynnet, eller hvis dere mottar en annen ånd som dere ikke har mottatt, eller et annet evangelium som dere ikke har akseptert, kan dere gjerne tåle ham.

For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.

Men selv om jeg er ukyndig i tale, er jeg ikke i kunnskap; men vi har blitt fullt ut åpenbart blant dere i alle ting.

Har jeg gjort en feil ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli hevet opp, fordi jeg har forkynnt Guds evangelium for dere gratis?

Jeg har tatt imot støtte fra andre menigheter for å tjene dere.

Og da jeg var til stede hos dere, og manglet, var jeg ikke en belastning for noen; for det som manglet meg, fyllte brødrene som kom fra Makedonia. Og i alle ting har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og slik vil jeg fortsette.

Som Kristi sannhet er i meg, skal ingen hindre meg i denne rosingen i Akhaia.

Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet.

Men det jeg gjør, det vil jeg gjøre, for å kutte av anledningen fra dem som ønsker anledning; at der de har grunn til å rose seg, kan de bli funnet slik som vi.

For slike er falske apostler, bedragerske arbeidere, som omformer seg selv til Kristi apostler.

Og det er ikke noe merkelig; for Satan selv omformer seg til et lysets engel.

Derfor er det ingen stor sak om hans tjenere også omformer seg som rettferdighets tjenere; hvis ende skal bli i henhold til deres gjerninger.

Jeg sier igjen, la ingen tenke at jeg er en idiot; hvis ikke, så ta meg vel imot som en idiot, så jeg kan skryte litt.

Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herren, men slik som i dumhet, i denne selvsikre rosingen.

Siden mange roser seg etter kjødet, vil jeg også rose meg.

For dere tåler lett dårer, siden dere selv er kloke.

For dere tåler, om noen bringer dere i fangenskap, om noen fortærer dere, om noen tar fra dere, om noen hever seg selv, om noen slår dere i ansiktet.

Jeg taler når det gjelder skam, som om vi har vært svake. Men uansett hvor noen er modig, (jeg taler dumt,) er jeg modig også.

Er de hebreere? Så er jeg. Er de israelinere? Så er jeg. Er de Abrahams etterkommere? Så er jeg.

Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en dår.) Jeg er mer; i arbeider er jeg mer overflod, i piskeslag utover grensene, i fengsler ofte, i dødsfall ofte.

Av jødene fikk jeg fem ganger førti piskeslag minus ett.

Tre ganger ble jeg pisket med staver, én gang ble jeg steinet, tre ganger havarerte jeg, en natt og en dag har jeg vært i avgrunnen.

I reiser ofte, i farer ved bekker, i farer fra ranere, i farer fra egne folk, i farer fra hedningene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer til havs, i farer blant falske brødre.

I slitenhet og sorg, i våkenetter ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet.

Utenom alt dette, den daglige omsorgen for alle menighetene.

Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?

Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de ting som angår mine svakheter.

Gud og Far til vår Herre Jesus Kristus, som er velsignet for evig, vet at jeg ikke lyver.

I Damaskus holdt guvernøren under Aretas kongen byen til Damaskenerne med en garnison, ivrig etter å fange meg;

Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg senket ned langs muren, og unnslapp hans hender.