Men jeg bestemte med meg selv at jeg ikke ville komme til dere igjen i sorg.

For hvis jeg gjør dere triste, hvem kan da glede meg, unntatt den som er blitt trist på grunn av meg?

Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, skal måtte sørge over dem jeg burde glede meg over; jeg har tillit til dere alle, at min glede er glede for dere alle.

For av stor angst og hjertesorg skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle sørge, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har mer enn nok til dere.

Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg trist, men bare delvis, for at jeg ikke skal overbelaste dere alle.

Suffisient for en slik mann er denne straffen, som ble pålagt av mange.

Så dere bør snarere tilgi ham og trøste ham, for at ikke en slik mann skal bli svelget av for mye sorg.

Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet til ham.

For til dette endemål skrev jeg også, for at jeg kunne kjenne beviset på dere, om dere er lydige i alle ting.

Den som dere tilgir noe, tilgir jeg også; for hvis jeg har tilgitt noe, så har jeg tilgitt det for deres skyld, i Kristi nærvær.

For at Satan ikke skal få overtak på oss; for vi er ikke uvitende om hans planer.

Videre, da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg av Herren,

hadde jeg ingen hvile i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror; men etter å ha sagt farvel til dem, gikk jeg derfra til Makedonia.

Men Gud være takk, som alltid gir oss seier i Kristus, og åpenbarer duften av sin kunnskap gjennom oss i hvert eneste sted.

For vi er Guds søte duft av Kristus, i dem som blir frelst, og i dem som går fortapt:

Til den ene er vi duften av død til død; og til den andre er vi duften av liv til liv. Og hvem er tilstrekkelig til dette?

For vi er ikke som mange som forfalsker Guds ord; men som av oppriktighet, men som fra Gud, taler vi i Guds påsyn, i Kristus.