For vi vet at om vårt jordiske hus, denne tabernaklet, blir oppløst, har vi en bygning fra Gud, et hus ikke laget med hender, evig i himmelen.

For i dette sukker vi, ivrig begjærende å bli kledd med vårt hus som er fra himmelen.

Dersom vi blir kledd, skal vi ikke bli funnet nakne.

For vi som er i dette tabernaklet sukker, belastet; ikke fordi vi ønsker å bli avkledde, men kledde med det, slik at dødelighet kan bli oppslukt av livet.

Men han som har skapt oss til dette, er Gud, som også har gitt oss pantet på Ånden.

Derfor er vi alltid modige, vel vitende om at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi fraværende fra Herren.

For vi vandrer i tro, ikke i syn.

Vi er modige, sier jeg, og vi ønsker heller å være fraværende fra kroppen og til stede hos Herren.

Derfor arbeider vi, slik at vi, enten vi er til stede eller fraværende, kan bli godtatt av ham.

For vi må alle bli synlige for Kristi domstol; at enhver kan motta det som er gjort i sin kropp, i henhold til det han har gjort, enten det er godt eller ondt.

Som vi derfor kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud; og jeg håper også dere er blitt åpenbare i deres samvittigheter.

For vi anbefaler ikke oss selv på nytt til dere, men gir dere anledning til å skryte på våre vegne, så dere kan ha noe å svare dem som skryter i utseende, og ikke i hjertet.

Enten vi har mistet besinnelsen, er det for Gud; eller om vi er edru, er det for deres sak.

For kjærligheten til Kristus tvinger oss; fordi vi dømmer dette, at dersom én døde for alle, så var alle døde.

Og han døde for alle, slik at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og sto opp igjen.

Derfor kjenner vi fra nå av ikke noe menneske etter kjødet; selv om vi tidligere kjente Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå ikke mer.

Derfor, dersom noen er i Kristus, er han en ny skapning; de gamle ting er borte; se, alt er blitt nytt.

Og alle ting er fra Gud, som har forsonet oss med seg selv ved Jesus Kristus, og har gitt oss forsoningens tjeneste.

Det er, at Gud var i Kristus og forsonet verden med seg selv, og ikke tilregnet dem deres overtredelser; og han har betrodd oss forsoningens ord.

Nå er vi derfor Kristi ambassadører, som om Gud formaner dere gjennom oss; vi ber dere i Kristi sted: bli forsonet med Gud.

For han som ikke kjente synd, gjorde han til synd for oss; for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham.