Da vi derfor har disse løftene, kjære venner, la oss rense oss fra all urenhet i kjødet og ånden, og fullende hellighet i Guds frykt.

Ta imot oss; vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke korruptet noen, vi har ikke svindlet noen.

Jeg sier ikke dette for å dømme dere: for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter for å dø og leve med dere.

Stort er mitt frimodighet overfor dere, stort er mitt skryte av dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.

For da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød ingen hvile, men vi var i trengsel på alle sider; utenfor var det kamper, innenfor var det frykt.

Men Gud, som trøster de som er nedbrutte, trøstet oss ved Titus' komme;

og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han fikk av dere, da han fortalte oss om deres sterke lengsel, deres sorg, deres ivrig sinn mot meg; så jeg gledet meg enda mer.

For selv om jeg gjorde dere sorg med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg gjorde det; for jeg ser at det samme brevet førte til sorg for dere, selv om det var bare for en stund.

Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble sorgfulle, men fordi dere ble sorgfulle til omvendelse; for dere ble sorgfulle på en guddommelig måte, så dere ikke led noe tap ved oss.

For den guddommelige sorg fører til omvendelse til frelse som ikke angrer på; men verdens sorg fører til død.

Se, for se dette samme, at dere ble sorgfulle på en guddommelig måte, hvilken iver det har produsert i dere, ja, hva forsvar, hva harme, ja, hva frykt, ja, hva brennende lengsel, ja, hva iver, ja, hva hevn! I alle ting har dere vist dere selv være rene i denne saken.

Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, eller for hans skyld som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skal bli åpenbart for dere.

Derfor ble vi trøstet i deres trøst; ja, og vi gledet oss enda mer over gleden til Titus, fordi hans ånd ble opplivet av dere alle.

For hvis jeg har skrytt noe overfor ham om dere, har jeg ikke blitt skamfull; men slik vi talte alt til dere i sannhet, slik ble også vår skryte, som jeg gjorde overfor Titus, sannhet.

Og hans indre medfølelse er mer overveldende mot dere, mens han husker på deres lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.

Jeg gleder meg derfor over at jeg har tillit til dere i alle ting.