Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.

For jeg kjenner deres villighet, som jeg berømmer overfor makedonerne; for Achaia var klar til å gi allerede for et år siden, og deres iver har oppildnet mange.

Likevel har jeg sendt brødrene, for at vårt skryte over dere ikke skal bli forgjeves i denne saken; men for at dere, som jeg har sagt, må være klare.

Slik at, dersom makedonerne kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, vil vi (for ikke å si dere) bli skammet over dette selvsikre skrytet.

Derfor mente jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å gå foran til dere og forberede på forhånd den gaven dere allerede har fått beskjed om, slik at den kan være klar, som en gave og ikke som en utpresning.

Men dette sier jeg: Den som sår sparsommelig, skal også høste sparsommelig; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.

Hver enkelt må gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte; ikke motvillig eller av nød; for Gud elsker en glad giver.

Og Gud er i stand til å la all nåde strømme over dere, slik at dere, alltid med tilstrekkelighet i alle ting, kan være rikelig i alle gode gjerninger.

(Som skrevet står: Han har spredd sin rikdom; han har gitt til de fattige; hans rettferdighet varer for alltid.)

Nå, han som gir såkorn til den som sår, vil også gi brød til deres føde og mangedoble det såkorn dere sår og øke fruktene av deres rettferdighet.

Dere blir beriket i alle ting til all generøsitet, som gjør at takknemlighet til Gud blir gjort gjennom oss.

For denne tjenesten ikke bare fyller de helliges behov, men er også overflod av mange takkebønner til Gud.

Mens de ved erfaringen av denne tjenesten priser Gud for deres bekjente underkastelse under evangeliet om Kristus, og for deres frie gave til dem og til alle.

Og gjennom deres bønn for dere, som lengter etter dere på grunn av den overveldende nåden fra Gud over dere.

Takk være Gud for hans usigelige gave.