Den første beretning har jeg skrevet, o Theofilus, om alt det Jesus begynte både å gjøre og lære,

Inntil den dagen da han ble tatt opp, etter at han gjennom Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til apostlene som han hadde utvalgt:

Til dem viste han seg levende etter sin lidelse, ved mange klare bevis, og ble sett av dem i førti dager, og talte om ting som angikk Guds rike.

Og da han var samlet med dem, befalte han dem at de ikke skulle dra bort fra Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, som han sa, dere har hørt fra meg.

For Johannes døpte virkelig med vann; men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.

Da de nå var samlet, spurte de ham og sa: Herre, vil du på dette tidspunktet gjenopprette riket til Israel?

Han sa til dem: Det tilkommer ikke dere å kjenne tidene eller tidspunktene som Faderen har satt i sin egen myndighet.

Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere; og dere skal være mine vitner både i Jerusalem, og i hele Judea, og i Samaria, og til jordens ender.

Og da han hadde sagt dette, ble han tatt opp mens de så på; og en sky tok ham bort fra deres syne.

Og mens de stirret opp mot himmelen mens han gikk bort, se, da sto to menn ved dem i hvite klær.

Disse sa: Mennesker av Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne samme Jesus, som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.

Så vendte de tilbake til Jerusalem fra fjellet som kalles Oljeberget, som er nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

Og da de kom inn, gikk de opp i det øverste rommet hvor Peter, Jakob, Johannes, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon Zelotes og Judas, broren til Jakob, var samlet.

Disse holdt seg alle enstemmig i bønn og påkallelse, sammen med kvinnene, og Maria, Jesu mor, og med hans brødre.

Og i de dagene reiste Peter seg blant disiplene og sa (det var omkring hundre og tjue sammenkomne):

Brødre, denne skriften måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd forutså ved Davids munn om Judas, som ble veileder for dem som grep Jesus.

For han var talt med blant oss, og hadde fått del i dette tjenestepartiet.

Denne mannen kjøpte et jordstykke med lønnen av sin urett; og da han falt fremover, sprakk han i midten, og alle hans innvoller fløt ut.

Og det ble kjent for alle som bodde i Jerusalem, slik at det feltet kalles på deres eget språk, Akeldama, det vil si Blodfeltet.

For det er skrevet i Salmene: La hans bolig bli øde, og la ingen bo der; og la en annen ta hans biskopstilling.

Derfor må av de menn som har vært sammen med oss i hele den tid som Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

fra Johannes dåp inntil den dagen han ble tatt opp fra oss, være en av dem som kan bli vitne sammen med oss om hans oppstandelse.

Og de utpekte to, Josef kalt Barsabas, som også ble kalt Justus, og Matthias.

Og de ba og sa: Du, Herre, som kjenner hjertene til alle mennesker, vis hvilken av disse to du har valgt,

til at han kan ta del i dette tjenestepartiet og apostolatet, fra hvilket Judas falt ved forræderi, for å gå til sin egen plass.

Og de gav lotter; og loddets fall ble på Matthias; og han ble regnet blant de elleve apostlene.